Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Om Mandeisamen Mandeismen karakteriseres ofte som de siste gjenværende antikgnostikerne. Deres tilholdssted er først og fremst Irak og sydvestre Iran ved Eufrats, Tigris og Karons strender. Det er omtrent 100 000 praktiserende, troende mandaere i hele verden, deriblandt omtrent 300-500 i Norge. Tro og Lære Mandeismen er en monoteistisk religion med gnostisk dualistisk preg. Den mandeiske troen karakteriseres av motsetning (dualisme); det gode står mot det onde, lys mot mørke, osv. De to motsatte prinsippene strider om herredømme og er sentrale. Denne motsetningen eksisterer til og med i skapelsesteologien, der dualismen utspilles mellom to kosmos, et åndelig kosmos som symboliserer lysets verden og et fysisk kosmos som betegner mørkets verden. På den ene siden finnes en lysets verden, Almi Ed Nohura, som finnes nord for jorden. Der finnes den allmektige, evige, opphøyde Guden som kalles Hei’i Rebbi. Denne Guden befinner seg i glansen og er omgitt av et stort antall åndelige vesen som kalles Malka og Uthra. Blandt de viktige åndelige vesnene er Manda Ed Hei’i. Manda Ed Hei’i, livets kunnskap, er en personifikasjon av den mandeiske læren. Han er både åpenbarer og åpenbarelse. Den siste består både av abstrakt kunnskap og frelsingskunnskap. Manda Ed Hei’i fremstilles som den som skjenker menneskene den frelsende kunnskapen, og er menneskenes hjelper i returen til lysets verden. På den andre siden finnes mørkets, syndens og materialismens verden Almi Ed Hushukha. Mørkets verden eksisterer som en motreaksjon til lysets verden. For hver reaksjon fremkalles en motreaksjon i følge mandeismen. Jorden ansees som dette riket. For nærmere beskrivelse av vår tro og lære se vedlegg 1, som er et sammendragsdokument om den Mandeiske religionen skrevet av Diar Sager, som er Sveriges sakkyndige innen Mandeismen. Det samme vedlegget beskriver religionens historie, praktiske utøvelse og utbredelse. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Etikk og moral Mandaernes etiske prinsipper formaner folket til et fromt liv, som innebærer en verbal eller moralsk renhet, med sikte på å oppnå perfeksjon. Moralsk renhet danner grunnlaget for rituell renhet og uten den har de rituelle handlingene ingen funksjon. Det fromme livet kan nås gjennom de grunnleggende dydene, som er delt inn i fem grupper: 1. Å ta hensyn til andre ('Obadi Tabi), gjennom barmhjertighet, vennlighet, sympati, godhet, ærlighet, tilgivelse, sannhet, rettferdighet, tålmodighet, sannhet og nestekjærlighet. Disse egenskapene renser sjelen fra egoisme, lettsindighet og mangel på disiplin, samt bringer en følelse av moralsk ansvar til samfunnet og spesielt til mennesker som trenger ekstra støtte. 2. Den store avholdenheten (Soma Raba). Det gir en følelse av moralsk ansvar og lærer mennesket selvkontroll. Det er et forbud mot å påvirke samfunnet negativt. Derfor bør man avstå fra alle onde gjerninger, som egoisme, usannhet, uærlighet, sjalusi, begjær, hykleri, urettferdighet, grusomhet, sinne, utakknemlighet, forræderi og vold. Læren inkluderer totalforbud mot blasfemi, drap, stjele, lyve, begå utroskap og å begå voldshandlinger. 3. Almisse (Zidqa) er en mandesk etisk plikt, som oppfordrer mennesket til å vise raushet til de trengende. 4. Pasifisme er, ifølge mandeismen, at man skal avstå fra å drepe eller skade andre mennesker. Det er troen på at konflikter kan løses gjennom ikke-vold. Dette betyr ikke bare å avstå fra fysisk vold, men også om å avstå fra negative følelser overfor andre mennesker. I følge mandeansk pasifisme oppfattes krig som en forbrytelse mot menneskeheten. Oppfatningen er at mandaerne må avstå fra militærtjeneste, men i Irak blir dette erklært et brudd på loven og fører til dødsstraff. Dette har ført til at mandaerne har blitt tvunget til militærtjeneste. Den mandaiske pasifismen har ført til at de har blitt forfulgt av styremakter gjennom historien. 5. Mandaerne setter naturen og miljøet i sentrum. Naturen regnes som hellig. Derfor brukes det i religiøs symbolikk. Det er en plikt å ta vare på miljøet og f.eks. er det forbudt å kutte fruktbærende trær og planter, med mindre det er strengt nødvendig. Det er absolutt forbudt å forurense vannet. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Aktiviteter i trossamfunnet: Det er mange aktiviteter et trossamfunn kan ta for seg for å hjelpe sine tilhengere. I forhold til Sabean mandaere, har vi en del aktiviteter som vi synes er veldig viktige for oss. Eksempel på disse er: - Arrangering av dåpsseremonier der alle mandaere i Norge kan samle seg for å dåpes. Dette er en viktig seremoni i vår religion, da dåp… og man dåpes også i voksen alder. - Trossamfunnet er en viktig samlingsarena der ulike samfunnsrelaterte saker blir tatt opp. - I trossamfunnet kan vi tilby hjelp til mandaere som blir utsatt for uhell, dødsfall, ulykker og annet der man kan ha behov for støtte. - Sørge for å ha dialog, samarbeid og felles aktiviteter som kan bidra til: o Gjensidig forståelse mellom mennesker. o Trygghet og toleranse mellom ulike tros- og livssynssamfunn. o Bevisstgjøring av etiske spørsmål i et tros- og livssynsperspektiv. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: - Barna er den viktigste kjernen for å bygge et samfunn. Ved å lære barna respekt, kjærlighet, toleranse, likestilling og det å hjelpe andre, kan vi bygge et samfunn som er fri for hat, diskriminering, egoisme mm. Det som vi lærer/planter i barna i barndommen, får vi innhøste senere. - Å holde foredrag som bidrar til å lære barna om våre hellige budskaper. - Lære barna vårt språk, arameisk. - Lære barna bønn. - Arrangere barnedåp en gang per år. - Lære dem hvordan de kan ta vare på seg selv og hverandre. - Lære dem hvordan kan de se på hverandre som likeverdige, uansett hvilken religion de tilhører, hvilket land de kommer ifra og hvilken hudfarge de har. Alt dette skjer ved å arrangere gruppeopplæring, foredrag og hjemmelekser. En del av opplæringen skjer ved å møte fysisk, mens noe vil gjennomføres digital. Vi har planlagt å holde 12-24 arrangementer for barn per år. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Trossamfunnet har egne aktiviteter og opplæring til voksne, eks. på disse er: - Holde foredrag som bidrar til å lære voksne om våre hellige seremonier, ritualer og budskap. - Veilede voksne om hvordan de kan ta vare på deres barn, lære deres barn om våre hellige seremonier, ritualer og tradisjoner på en riktig måte, som passer med den norske kulturen vi er en del av. - I den Mandaiske religionen har vi spesielle seremonier i forbindelse med ekteskap og dødsfall. Våre voksne trenger å få lære om hvordan man skal kle på avdøde, hvilke ritualer som skal utføres, hvilke tekster fra vår hellige bok skal leses, osv. - Mange av våre voksne ønsker å lære mer om våre helligdager, hva som er religiøs riktig og ikke riktig å gjøre og hvordan kan man praktisere religionen på den riktige måten. De overnevnte punktene vil gjennomføres ved å arrangere gruppeopplæring, foredrag og seminarer. En del av opplæringen skjer ved å møte fysisk, mens resten vil gjennomføres digital. Vi har planlagt å holde 6-12 slike arrangementer per år. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: - Trossamfunnet er en viktig samfunnsressurs innen integreringsarbeid og konflikthåndteringsaker. Derfor har vi tenkt å invitere fagligfolk fra barnevern, helse og sosial tjenester, økonomi etc. for å holde foredrag som kan hjelpe mandaere med å integrere seg på best mulig måte i samfunnet. - Hjelpe folk med å få kunnskap om ulike livssynsretninger for å bli kjent med mangfoldet i samfunnet. Dette skjer gjennom sosiale samlinger, seminarer, konferanser, dialogmøter og besøk til forskjellige tros- og livssynssamfunn. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). NASJONALT ÅNDELIG RÅD FOR SABEAN MANDERE I NORGE ledes av styret (5 medlemmer) som er høyeste myndighet. Styret skal: 1. Iverksette årsmøtets bestemmelser. 2. Oppnevne, etter behov, komiteer, utvalg og personer for spesielle oppgaver, og utarbeide instruks for disse. 3. Administrere og føre nødvendig kontroll med NASJONALT ÅNDELIG RÅD FOR SABEAN MANDERE I NORGE sin økonomi i henhold til de til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser. 4. Representere NASJONALT ÅNDELIG RÅD FOR SABEAN MANDERE I NORGE utad. Styret skal holde møte når lederen forlanger det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Sabean mandaeiske tilhengere er spredt ut over flere fylker i Norge, men ca. 70 % av dem bor i Oslo. Resten bor hovedsakelig på Østlandet. Flesteparten av trossamfunnets aktiviteter arrangeres i Oslo. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Vedlegg 3 er innmeldingsskjema som vårt trossamfunnet bruker ved innmelding. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Ja. - Det er kun de som tilhører religionen «Sabean Mandaere» som kan være medlemmer i dette trossamfunnet. - Alle medlemmer må være fast bosatt i Norge og har norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Norge. - Medlemmene kan ikke være innmeldt i et annet registrert trossamfunn. De kan ikke være registrert i mer enn ett trossamfunn av gangen. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Man kan melde seg inn i trossamfunnet ved å fylle inn et innmeldingsskjema. Innmeldingsskjemaet skal være fylt ut og signert av medlemmene selv og sendes til styretsleder (tidligere var det til forstander) for å kunne registrere medlemmene i medlemsregisteret. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja