Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Bahá’í-troen er den yngste verdensreligionen med omkring 8 millioner tilhengere i mer enn 100 000 lokalsamfunn i så og si alle land i verden (2022-tall). Dens grunnleggere er Báb (1819-1844) og Bahá’u’lláh (1817-1892), åpenbarere av hellige tekster som gir bahá’íene motiverende og retningsgivende innblikk i synet på menneske og samfunn. «Enhet» er troens vesentlige kjennetegn som gir seg uttrykk i overbevisninger om menneskehetens enhet, religionenes enhet, Guds enhet og nasjonenes enhet. Troen er organisert i «samfunn» på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå uten presteskap, men med råd bestående av ni medlemmer som velges regelmessig. Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge er bahá’í-samfunnets nasjonale administrative råd. Det Internasjonale Bahá’í Samfunn har rådgivende status i FN. Bahá’íer legger vekt på at deres personlige, åndelige utvikling omsettes i sosialt engasjement i det som gjerne betegnes som samfunnsbygging. Dette engasjementet, som gjerne har nabolag som arena, har fokus på å møte ønsker og behov til barn, ungdom og voksne med ulik bakgrunn, enten det er bahá’íer eller andre. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Bahá’í-troen kjennetegnes ved grunnleggende temaer som Guds og religionens enhet, menneskehetens enhet, fordomsfrihet, menneskets iboende edelhet, religiøs sannhets gradvise åpenbaring, utvikling av åndelige egenskaper, samspillet mellom tilbedelse og tjeneste, likhet mellom kvinne og mann, harmoni mellom religion og vitenskap, rettferdighetens sentrale stilling i alle menneskelige anliggender, betydningen av utdanning, og de dynamiske forhold som skal knytte individer, samfunn og institusjoner sammen etter hvert som menneskeheten skrider frem mot sin kollektive modenhet. Et sitat om Bahá’u’lláhs visjon om en verdensorden: «Det som kjennetegner det stadium menneskesamfunnet nå nærmer seg, er hele menneskehetens forening. Enhet i familie, stamme, bystat og nasjon er i tur blitt prøvd og fullt etablert. Verdens enhet er det mål som en plaget menneskehet nå streber mot. Dannelsen av nasjonalstater er opphørt. Det anarki som statssuverenitet innebærer, beveger seg nå mot et klimaks. En verden i utvikling mot modenhet må vende seg bort fra denne avgud, anerkjenne at menneskenes hopehav utgjør en enhet og helhet, og en gang for alle etablere det maskineri som best kan gi konkret form til dette grunnleggende prinsipp for dens liv.» (Sitat av Shoghi Effendi, bahá’í-troens administrative overhode 1921-1957.) Nettsider: www.bahai.org, www.bahai.no, https://www.bic.org/ Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Felles for de samfunnsbyggende aktivitetene er at de har som siktemål å fremme åndelig og intellektuell kapasitet i barn, ungdom og voksne samt å bygge kollektiv kapasitet i samfunnet. Det skjer hovedsakelig med fokus på «kjerneaktiviteter» som barneklasser, juniorungdomsgrupper, studiesirkler og andaktssamlinger. Videre er bahá’í-aktiviteter særlig knyttet til regelmessige sammenkomster som «nittendagsfester» (hver 19. dag ved inngangen til hver bahá’í-måned), markering av helligdager, sommerskole, leire og konferanser. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Samfunnet har stort fokus på aktiviteter som er utadrettede og samfunnsbyggende for barn og unge. Regelmessige og systematiske barneklasser er rettet mot barn fra 6 til 12 år. Juniorungdomsgrupper er for yngre ungdom fra 12 til 15 år. Disse aktivitetene er åpne for alle. De er verdimessig rettet mot å inspirere deltagerne til å bli verdensborgere med visjonen om en fredelig og rettferdig verden, dvs å betrakte alle mennesker som likeverdige, ukrenkelige og at alle har rettigheter til å tenke fritt og selvstendig. Eksempelvis er det et grunnleggende prinsipp i bahá’í-troen å inspirere til «uavhengig søken etter sannheten» både i forhold til religion og politikk. Følgelig er det også opp til barn av bahá’í-foreldre å selv velge om de vil være bahá’íer etter fylte 15 år. Barn- og ungdomsaktivitetene legger vekt på å gjøre praktisk tjeneste i nærsamfunnet gjennom sosiale handlinger til det beste for andre, eksempelvis rettet mot aktuelle sosiale utfordringer som mobbing, rasisme og ensomhet. Norsk Bahá'í Institutt, en underavdeling av Nasjonalt Åndelig Råd, jobber spesifikt med opplæring ifm. disse samfunnsbyggende aktivitetene. De arrangerer regelmessige kurs for ungdom og voksne. Aktivitetene for barn og juniorungdom er også etterspurt fra foreldre og ungdom som ikke er bahá’íer og som opplever våre tilbud som inkluderende, åpne og verdiforankrende. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: For voksne er det spesielt tilbud om deltagelse i studiesirkler, i andaktsamlinger og sosiale sammenkomster. Studiesirklene tar for seg en rekke temaer og har som siktemål å fremme åndelig og intellektuell kapasitet og inspirere til tjeneste for samfunnet. Pr. i dag benytter studiesirklene ofte et materiale som er utviklet av Ruhi-instituttet. Det er en bahá’í-pedagogisk institusjon i Colombia. Overskrifter i dette materiale er: «Refleksjoner over åndens liv» (om menneskets åndelige identitet, bønn/meditasjon og livet etter døden), «Reise seg for å tjene», «Undervise barneklasser», «Tvillingmanifestasjonene» (bahá’í-historien), «Å frigjøre juniorungdommens evner og krefter», «Å vandre sammen på tjenestens sti», «Bahá’u’lláhs pakt» (om bahá’í-troens administrasjon), «Om å oppnå et historisk perspektiv» (samfunnsutvikling og bahá’í-troens bidrag til global fred), «Å bygge levende samfunn» (blant annet om rådslagning som metode og ferdighet), «Familien og samfunnet» og «Å engasjere seg i sosial handling». Andaktsamlinger er møtepunkter for bønn, meditasjon og samtaler, først og fremst ved bruk av tekster og musikk med bahá’í-innhold, men også fra andre kilder. Både studiesirkler og andaktssamlinger – som de andre aktivitetene i bahá’í-samfunnet – er deltagerstyrt. De er derfor også forskjellige utfra individuelle og lokale behov og ressurser. Skriftlige bahá’í-kilder til ulike sammenkomster, se https://www.bahaiforlag.no/ Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Ja. Som besvart ovenfor bidrar bahá’íer aktivt i sosialt engasjement i sine lokalsamfunn. Bahá’í-samfunnet er også aktive i dialogarbeid med andre tros- og livssyn, blant annet i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL) på nasjonalt og i lokalsamfunn. Videre har bahá’éne i Norge gjennom mange år deltatt i konkrete prosjekter knyttet til fredsarbeid og utviklingsprosjekter i India og Afrika. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Organene som har beslutningsmyndighet i Bahá'í-samfunnet i Norge er "Nasjonalt Åndelig Råd" (nasjonalt styre) og "Lokalt Åndelig Råd" (lokalt styre). Det øverste administrative organet for Bahá'í-samfunnet i Norge er Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá'íer i Norge. Dette rådet fungerer som et styre med 9 myndige medlemmer som velges demokratisk hvert år blant alle myndige bahá'íer i Norge. Valget skjer på et årsmøte der delegater fra de ulike samfunn deltar og aktuelle saker til relevans for bahá'í-samfunnet blir tatt opp, drøftet og diskutert, og eventuelle forslag blir gitt til det nye nasjonale rådet fra delegatene. Av Nasjonalt Åndelig Råd sine 9 medlemmer innehar 4 av disse tillitsverv som er sekretær (styrets leder), formann (ordstyrer på møter), kasserer og refererende sekretær. Rådet møtes omtrent tre hele dager per måned på det nasjonale bahá'í-senteret som er dets administrative senter og inkluderer kontorer for et sekretariat der den daglige driften utføres ifra. Lokalt Åndelig Råd er på samme måte et lokalt styre bestående av 9 myndige bahá'íer i en kommune som har flere enn 9 myndige bahá'íer. Lokale åndelige råd velges også hvert år blant alle myndige bahá'íer i kommunen, på et lokalt årsmøte der saker av relevans til det lokale bahá'í-samfunn blir tatt opp, drøftet og diskutert, og eventuelle forslag blir gitt til det nye lokale rådet. Av Lokalt Åndelig Råd sine 9 medlemmer innehar 3 eller 4 av disse tillitsverv som er sekretær (styrets leder), formann (ordstyrer på møter), kasserer og eventuelt refererende sekretær (ikke alltid nødvendig). Alle lokale åndelige råd er underlagt Nasjonalt Åndelig Råd mtp. styring. For mer informasjon om både Nasjonalt Åndelig Råd og Lokalt Åndelig Råd samt forholdet mellom disse, se vedlagte vedtekter for både Nasjonalt Åndelig Råd og Lokalt Åndelig Råd. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Medlemmene bor i følgende fylker, Agder 3 %, Innlandet 5 %, Møre og Romsdal 1 %, Nordland 2 %, Oslo 16 %, Rogaland 11 %, Troms og Finnmark 3 %, Trøndelag 11 %, Vestfold og Telemark 5 %, Vestland 6 %, og Viken 37 %. Det er administrative råd («lokale åndelige råd») i 18 kommuner: Asker, Arendal, Bergen, Bærum, Drammen, Holmestrand, Moss, Nes, Oslo, Lillehammer, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Sandnes, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: En person melder seg inn i bahá’í-samfunnet ved å fylle ut og undertegne ”Registreringsskjema for medlemskap i bahá’í-samfunnet” som finnes på www.bahai.no/kontakt-oss/#vil-du-bli-bahai og sender det per post eller epost (scannet inn med signatur) til Nasjonalt Åndelig Råd eller via et Lokalt Åndelig Råd. Innmeldingen behandles av Nasjonalt Åndelig Råd. Denne behandlingen involverer at vedkommende kontaktes av enten et Lokalt Åndelig Råd (dersom vedkommende bor innenfor en kommune med et Lokalt Åndelig Råd) eller av det nasjonale bahá'í-sekretariatet, for å sikre at vedkommende er oppriktig i sitt ønske om å bli bahá'í, tror på Bahá'u'lláh som Guds manifestasjon for idag, kjenner til troens viktigste innhold og er klar over at det er lover som må følges. Nasjonalt Åndelig Råd informeres om resultatet av samtalen som så vil registrere den nye troende som nytt medlem av samfunnet. Det er kun Nasjonalt Åndelig Råd som godkjenner registreringen av nye medlemmer av bahá’í-samfunnet. Alle som har fylt 15 år kan selv melde seg inn i bahá’í-samfunnet. Barn under 15 år føres inn av sine foreldre som har foreldreansvar eller verge i henhold til trossamfunnsloven. Begge foreldre må gi skriftlig samtykke dersom barnet skal registreres i bahá’í-samfunnet. Etter at Nasjonalt Åndelig Råd har godkjent innmeldingen, utsteder forstander en innmeldingsattest. Forstanderen bruker den lovpålagte blanketten “Attest om innmelding i trossamfunn” som finnes på Kulturdepartementets nettsider. Informasjonen som er fylt ut på registreringsskjemaet føres inn i bahá’í-samfunnets medlemsregister. En person melder seg ut av bahá’í-samfunnet ved å melde skriftlig fra til Lokalt Åndelig Råd i kommunen der de bor eller til Nasjonalt Åndelig Råd, som så behandler utmeldelsen. Vedkommende sitt ønske om utmelding ivaretas ved å ha en samtale med vedkommende i tillegg til at vedkommende mottar en skriftlig utmeldingsattest. Utmeldingsattesten utstedes av forstander som er tilknyttet det nasjonale sekretariatet. Forstander bruker den lovpålagte blanketten “Attest om utmelding av trossamfunn” som finnes på Kulturdepartementets nettsider. Utmelding gjelder fra den dato skriftlig melding finner sted. Alle som har fylt 15 år kan selv melde seg ut av bahá’í-samfunnet. Barn under 15 år meldes ut av sine foreldre som har foreldreansvar eller verge i henhold til trossamfunnsloven. Utmeldingen føres inn i bahá’í-samfunnets medlemsregister. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Vilkår for medlemsskap er at vedkommende er oppriktig i sitt ønske om å bli bahá'í, tror på Bahá'u'lláh som Guds manifestasjon for idag, kjenner til troens viktigste innhold og er klar over at det er lover som må følges. Det er kun Nasjonalt Åndelig Råd som endelig godkjenner registreringen av nye medlemmer av bahá’í-samfunnet. Tilfeller der den som ønsker innmelding er asylsøker, spesielt med iransk bakgrunn eller andre land der det utgjør en fare å være bahá’í, resulterer i en lengre behandling, med bl.a. krav om langvarig engasjement og deltakelse i bahá’í-samfunnets aktiviteter som er åpne for alle. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: En person melder seg inn i bahá’í-samfunnet ved å fylle ut og undertegne ”Registreringsskjema for medlemskap i bahá’í-samfunnet” som finnes på www.bahai.no/kontakt-oss/#vil-du-bli-bahai og sender det per post eller epost (scannet inn med signatur) til Nasjonalt Åndelig Råd eller via et Lokalt Åndelig Råd. Innmeldingen behandles av Nasjonalt Åndelig Råd. Denne behandlingen involverer at vedkommende kontaktes av enten et Lokalt Åndelig Råd (dersom vedkommende bor innenfor en kommune med et Lokalt Åndelig Råd) eller av det nasjonale bahá'í-sekretariatet, for å sikre at vedkommende er oppriktig i sitt ønske om å bli bahá'í, tror på Bahá'u'lláh som Guds manifestasjon for idag, kjenner til troens viktigste innhold og er klar over at det er lover som må følges. Nasjonalt Åndelig Råd informeres om resultatet av samtalen som så vil registrere den nye troende som nytt medlem av samfunnet. Det er kun Nasjonalt Åndelig Råd som godkjenner registreringen av nye medlemmer av bahá’í-samfunnet. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja