Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Åsatrufellesskapet Bifrost er et trossamfunn for moderne åsatruere. Moderne åsatru er en religion som hører til under nyreligiøsitet, men som bygger på og er inspirert av den førkristne troen i Norden. Gudene og maktene vi tilber finnes primært i den norrøne mytologien. Åsatru omfatter hele spekteret av guder, gudinner og andre mektige skikkelser innen norrøn mytologi. Ordet åsatru betyr ordrett "trua på æsene", men æsene utgjør bare en del av det mangfoldet som møter oss i den norrøne tradisjonen og som åsatrua tilber. Vi er en polyteistisk religion som ser på verden og tilværelsen som hellig i seg selv, det vil si immanent hellig. Panteistisk og animistisk er også betegnelser som kan beskrive vår tro. Moderne åsatru er en religion som legger sterk vekt på den personlige opplevelsen av maktene, og vi har ikke dogmer, bare skikker i vår religiøse tradisjon. Bifrost er derfor et trossamfunn for de som er interessert i åsatru, samt ønsker å fremme forståelsen for kultur, kunst og tradisjoner med røtter i førkristen tid. Vi vil både ta vare på den hedenske kulturarven, og holde den levende, oppdatert og inkluderende. Dette gjør vi gjennom en religiøs praksis som er basert både på historiske kilder og nyskaping i en hedensk forståelse av historien, etikken, mytene og maktene. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Åsatrufellesskapet Bifrost har ingen hellige bøker eller læresetninger. Det nærmeste vi kommer en hellig tekst er den Poetiske eller Eldre Edda, der mange av gudekvadene er bevart. Disse er riktig nok nedtegnet i kristen tid, men har et tydelig hedensk innhold som forteller og henviser til mange av de viktigste norrøne mytene. Andre historiske tekster vi søker visdom i er selvfølgelig Snorres Edda, skaldekvad, islendingesagaene og kongesagaene. Samtidig lar vi oss inspirere av andre nålevende naturreligioner og nyhedenske erfaringer, særlig gjennom Bifrosts nå tredveårige historie, slik at vi får en religion som er tilpasset det moderne liv. Som polyteister mener vi at det guddommelige består av flere sannheter som er avhengig av situasjon, tilstand og perspektiv. Våre makter opptrer like gjerne skadelig, egoistisk og smålig som velgjørende, nærende og støttende, og regnet som nærer kornet på åkeren kan raskt bli til en storm som legger det flatt. Vi anerkjenner derfor at vår religion ikke forfekter en universell, evig sannhet. Alle religioner og livssyn forpakter sin egen del av sannheten, ut i fra sitt eget perspektiv. Dette er kjernen i hvorfor vi mener alle religioner og livssyn i utgangspunktet fortjener respekt, og at alle mennesker skal ha frihet til å søke sin egen religiøse overbevisning eller utvikle sitt eget livssyn. Vår etikk er ikke gudegitt. Vi mener at etisk framferd er noe mennesker avgjør i fellesskap ved hjelp av normer, skikker og lovgivning. Belønning eller straff kommer i form av konsekvenser i dette livet, og moderne hedendom fokuserer hovedsakelig på livet før døden. Som en videre følge av at etikken primært formes på det menneskelige plan, har vi imidlertid følgende hedenske grunnverdier som vi holder høyt: - Å tale sant, og å stå for sitt ord. - Å ta ansvar for sine handlinger. - Å respektere andres synspunkt, skikker og levemåter. Se forøvrig vedlegg (Lovsett). Åsatrua stiller ikke mennesket i noen særstilling i skaperverket, og svært mange åsatruere har derfor et økologisk syn på verden. Som mennesker har vi heller et særlig forvaltningsansvar og en plikt til å behandle naturen med den respekten den fortjener. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: En religiøs seremoni i Bifrost kalles et blot. Et blot kan ha flere former, men består kort oppsummert av lovkvad, gaver til guder og makter, og samvær med andre trosfeller. Mange feirer de fire årstidene (for eksempel ved jevndøgn og solverv), men det er heller ikke uvanlig å blote til andre tider av året, ved viktige livshendelser eller ved behov. For ordens skyld må det nevnes at blot ikke innebærer offer av noe levende. Ordet «blot» betyr ikke blod, men å styrke, særlig båndene mellom mennesker og makter. De religiøse aktivitetene i Åsatrufellesskapet Bifrost foregår primært lokalt i blotslagene. Minst to ganger i året samles Bifrost nasjonalt til tings og til juleblot. På disse samlingene, i tillegg til seremonier og samvær, er det aktiviteter som workshops, diskusjonssirkler, kurs og relevant underholdning, i tillegg til religiøse seremonier og sosialt samvær. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Åsatrufellesskapet Bifrost har ingen opplæring for barn eller unge. Vi har en ungdomsforening kalt Ynglingeknarren for medlemmer mellom 15 og 25 år, som den unge selv må melde seg inn i. De konstituerer seg selv og drifter egne aktiviteter. Omfanget av aktiviteten er varierende. De arrangerer sommerleir hvert år og kan holde egne seremonier, men fokus er på sosial nettverksbygging og erfaringsutveksling. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Ingen opplæring for voksne. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Åsatrufellesskapet Bifrost er største aksjeeier i selskapet Odrører AS, som eier og leier ut vårt tingsted Idavollen i Søre Osen. Bifrosts høvding/styreleder er styremedlem i Odrører AS. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Tinget/årsmøtet er Åsatrufellesskapet Bifrosts øverste organ. Her avgjøres tingsaker, gjøres vedtektsendringer og diskuteres prinsipielle tema. Den daglige driften av organisasjonen nasjonalt ivaretas av administrasjonen, som består av høvdingen (styreleder og forstander), fehirden (kasserer) og skriver (sekretær). I tillegg har personvernombudet innsyn i administrasjonens virke. Lokalt er medlemmer etter eget ønske organisert i blotslag, men det er også mulig å stå som medlem direkte under Bifrost. Blotslagene administreres av en hovgydje (f.), -gode (m.) eller -godi (n. og pl.) valgt av laget. Hovgodi har ansvaret for den religiøse aktiviteten i lagene, i tillegg til at hen forvalter støtten overført fra Bifrost sentralt, og leverer regnskap for denne. Hovgodi sitter i Bifrosts råd sammen med administrasjonen, en representant fra ungdomsorganisasjonen og personvernombudet. Rådet diskuterer saker som handler om religiøse spørsmål, tradisjoner og skikker, utvikler forslag til eller endringer i seremonier eller andre prinsipielle spørsmål. De har ingen vedtaksmyndighet, men kan få i oppgave å gjøre utredninger og komme med råd til tinget og administrasjonen. I tillegg til høvdingen har Bifrost pr. i dag to ekstra forstandere, allgydjer. Disse har ansvaret for å utføre vigsler, og kan midlertidig tre inn hvis høvdingen skulle falle fra. Fem lovsigare, fordelt på fem geografiske områder i landet, Hålogating, Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting. Lovsigarene har ansvar for å forvalte Bifrosts vedtekter og rådgi tinget, og ved behov fungere som en mulig motvekt eller korreks til høvdingen og administrasjonen. Se forøvrig vedlagte lovsett. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Hele Norge. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Se nedenfor. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Vilkårene for medlemskap er at det potensielle medlemmet er over 15 år, norsk statsborger eller har oppholdstillatelse i Norge, og at hen kan stå inne for og underskrive på at hen samtykker i Bifrosts vedtekter og Bifrosts religionspolitiske plattform. (Se vedlegg Religionspolitisk plattform). På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Innmelding skjer ved at potensielle medlemmer først møter et av våre medlemmer til en kort samtale, enten fysisk eller digitalt, hvor et innmeldingsskjema blir utlevert. Skjemaet underskrives og sendes til høvdingen, som protokollfører medlemmet og sender innmeldingsattest til det nye medlemmet. Utmelding skjer skriftlig til høvdingen, som sender utmeldingsattest. Det er høvdingen som har ansvaret for å forvalte medlemsregisteret. Barn under 15 år meldes inn eller ut av foresatte som er medlemmer, på et eget skjema for dette, og forøvrig på samme vis som beskrevet ovenfor. Ved fylte 15 år kan medlemmet melde seg ut selv på samme vis som for ordinære medlemmer. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja