Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Jezidiene er en kurdisktalende minoritetsfolkegruppe som følger religionen jezidisme. Jezidisme er en religion fra Midtøsten, og er hovedsakelig fordelt i Nord-Irak, Tyrkia, Syria, Georgia, og Armenia. Religionen deler mange elementer fra de abrahamittiske religionene, men anser seg som en egen og atskilt religion. Jezidiene tror på Gud og erkeengelen Melek Taus. Det er hovedsakelig tre høytider som vi følger årlig, og det er en fasteperiode i desember, nyttårsfeiring i april og “pilgrim” i oktober. I Norge er det et aktivt jezidisamfunn på rundt 2-300 medlemmer. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Kort oppsummert om jezidiene: Jezidiene deler mange elementer fra de abrahamittiske religionene, men har også mange særegne elementer, spesielt fra zoroastrisme og har dermed mange naturelementer. Jezidiene er en monoteistisk religion, og tror på Gud, slik gjenkjent fra kristendommen, Islam og jødedommen. Særegent for jezidiene er at vi tror at Gud skapte syv engler, og gjorde Malek Tawus til erkeengel. Jezidiene har vært utsatt for forfølgelser og folkemord i flere århundre, den siste i 2014 da IS utførte det som det er bred enighet om er folkemord etter folkemordskonvensjonen. Mye av jezidienes religion er basert på praksis og tilhørighet, snarere enn en klart definert tro. På grunn av omfattende forfølgelser mot jezidiene, er derfor de fleste religiøse skrifter blitt ødelagt, og mye av jezidienes tro er basert på muntlige overlevelser fra generasjon til generasjon. Hva som regnes som jezidisk tro vil derfor variere noe, og det er svært få autoritative skrifter. Jezidienes syn på mennesket - ondskap og godhet - himmelen og helvete Jezidiene tror hverken på himmelen eller helvete. Etter jezidisk tro har mennesket både gode og onde kvaliteter ved seg, slik at mennesket ikke regnes som iboende “godt” eller “ondt”, og har både “godhet” og “ondskap” i seg. Jezidiene tror imidlertid på reinkarnasjon. Jezidienes syn på skapelsen Jezidiene tror at verden ble formet ut fra en perle, og at Gud, etter at han var ferdig med sitt skaperverk, overlot ansvaret for verden til de syv erkeengler. Da Gud skapte Adam ba Gud alle syv engler om å knele ned til Adam. Alle knelte, utenom Malak Tawus. Etter jezidisk tro, var dette en test fra Gud, for å se hvem som var mest lojal. Malak Tawus nektet å knele, ikke for å være ulydig mot Gud, men fordi han nektet å bøye seg for noen annen enn Gud. Malak Tawus hadde passert testen, og anses derfor som lederen av de syv erkeengler. Bønn Jezidienes tro kan også eksemplifiseres gjennom praksis knyttet til bønn. I utgangspunktet er det meningen at jezidiene skal be fem ganger om dagen. Dette har imidlertid varierende praksis, og er strengt tatt ikke “påbudt”. De fem bønner er som følger: Soloppgang bønnen - Dua Fecrê Morgenbønnen - Dua Sibe Middagsbønnen - Dua Nivro Kveldsbønnen - Dua Evare Bønnen før leggetid - Dua Ser Belgî (Şehda Dînî) Dagens siste bønn er også jezidienes trosbekjennelse, og er også den viktigste. Tanken er at jezidiene hver natt før de legger seg skal bekjenne sin tro til Gud, Malak Tawus og jezidisk tro. Trosbekjennelsen er som følger (engelsk oversettelse) The testimony of my faith is One God, Sultan Sheikh ‘Adi is my king, Sultan Ezi (Yezid) is my king, Tawusk Melek is (the object of) my declaration and my faith. God willing, we are Yezidis Followers of the name of Sultan Ezid. God be praised, we are content with our religion and our community (Ackkyildiz, 2010, pp. 71-72). En annen bønn som gjentas gjennom dagen starter slik: “God, please protect all 72 nations first and then us.”. Bønnen eksemplifiserer på mange møter jezidienes syn på verden og menneskene. Hvert menneske har en iboende verdi, uavhengig av hvor han eller hun kommer fra, og Gud skal helst beskytte alle andre først. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Jezidiene har tre årlige høytider, nyttår i april, pilgrimsferd i oktober og fasteperiode i desember. Nedenfor følger en kort beskrivelse av disse. Nyttår i april Jezidiene feirer nyttår i april, og dagen faller alltid på den første onsdagen på eller etter 14. april. Nyttårsfeiringen består av å dekke til bordet hjemme, besøke slektninger og venner og lage mat. Jezidiene koker og pynter egg - egget symboliserer skapelsen av verden, og begynnelsen av liv. I Lalish, jezidienes hellige tempel, samles jezidier på kvelden hvor det blir tent lys, og de religiøse lederne synger religiøse salmer. Pilgrimsferd i oktober I oktober arrangeres den årlige festivalen “Cejna Cemayê”, som også er en årlig pilgrimsferd til Lalish og til ære for Sheikh Adi, som regnes som en helgen blant jezidier. Det er forventet at jezidier besøker Lalish minst en gang i livet, og gjerne årlig hvis man bor i nærheten. Jezidiene besøker graven til Sheikh Adi, og festivalen består av flere ritualer deriblant barnedåp og religiøs dans. Faste og feiring i desember I desember faster jezidier. Alle jezidier, med unntak av barn, gravide, eldre og syke, er pliktet til å faste minimum tre dager. Fastingen begynner på tirsdag med siste fastedag på torsdag, før det hele avsluttes med en feiring på fredagen. Feiringen faller typisk på andre eller tredje fredag i desember. Fastingen sammenfaller alltid på vintersolverv, og markerer et vendepunkt i solsyklysen. Jezidiene tror at solen blir “gjenfødt”, og ved å faste kan de bidra til denne gjenfødselen. Andre ritualer Jezidiene har også en rekke andre tradisjoner og ritualer. Det er verdt å nevne at alle jezidiske barn skal bli døpt i Lalish med vann fra fjellkilden der. Dåpet foregår ved at vann fra kilden helles over barnet tre ganger. Når jezidiene gifter seg er det også meningen at hver jezidi finner en åndelig “søster” eller “bror”, som skal følge deg selv i etterlivet. Personen velger sin åndelige person selv, men vedkommende må også være jezidi, men fra en annen familie, og personene blir “bundet” gjennom en rituale. Det åndelige søskenforholdet er etablert for å hjelpe yezidi-sjelen inn i neste liv. Ifølge jezidi-tro vil ens åndelig bror og søster vente på å hjelpe ens sjel når man forlater denne verden, og fungere som veileder for sjelen gjennom deres reise i den åndelige verden. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Per nå er det planer om å etablere aktiviteter og undervisning for barn. Undervisningen vil både ha en religiøs og språklig komponent. Det religiøse komponentet går ut på at barna lærer om jezidienes religion, og på den måte også lærer mer om sitt opphav. Mye av jezidienes religion er avhengig av muntlig overlevelse, noe som øker behovet for undervisning i større grad. Undervisningen skal være helt frivillig, og mye av fokuset vil være på diskusjoner som barna kan delta i selv, presentasjoner, og gjennomgang av hovedprinsippene til jezidismen, på en måte som barn kan forstå. Etter planen skal undervisningen rette seg mot eldre barn, og skal følge skoleåret med ukentlige eller bi-ukentlige timer i helgene, avhengig av kapasitet og ressurser. Grunnen til at vi ønsker å rette det mot eldre barn, gjerne fra 9-årsalderen er slik at de er gamle nok til å tenke mer kritisk og "selvstendig", det er viktig at barna opplever at det er lærerikt, morsomt og frivillig. Derfor blir undervsiningen også lagt opp slik at de kan diskutere. Det er også ønskelig å ha et språktilbud, der barn kan lære seg å skrive og lese kurdisk. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Per nå er det ingen planlagt opplæring for voksne. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: I kjølvannet av folkemordet mot jezidiene i 2014, har det vært en aktivitet i å rette oppmerksomhet mot folkemordet ovenfor politikere og mot norsk samfunnsliv, fra deler av det jezidiske samfunnet. Det er ønske om at dette arbeidet fortsetter, slik at vi fortsatt kan sette søkelyset på situasjonen for jezidier i Irak. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). På et overordnet nivå og for jezidiene over hele verden, er det et spirituelt råd i Irak, som fatter beslutninger for jezidisk religion og samfunnsliv. I Norge har jezidiene i mange år vært organisert gjennom en forening registrert i Sandefjord, der også mange jezidier. På grunn av et stort antall jezidier i Drammen, er det nå ønske om å etablere en egen forening i Drammen med separat styring og økonomi. Dette har nå blitt gjort. Bakgrunnen for dette er at det er enklere å styre i Drammen på grunn av lokasjon, i tillegg til at mange har meldt overgang til denne foreningen, blant annet på grunn av lokasjon. Tanken er dermed at vår forening er fullstendig separat fra den allerede eksisterende foreningen i Sandefjord som også har religionen jezidisme, selv om tanken er at det blir samarbeid om noen arrangementer. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Samfunnets medlemmer har for det meste utbredelse i Drammen kommune. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Ja. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Medlemskap til trossamfunnet er basert på fødsel. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Norske jezidier kan melde seg inn her dersom man ønsker å være tilknyttet trossamfunnet i Drammen, dette skjer ved at vedkommende melder inn ønske om å være medlem, før de registreres på medlemslisten. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja