Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Den agnostiske mystisismen er en symbiose av den agnostiske grunnholdningen til trosspørsmål med den mystiske søken etter en mening med tilværelsen. Agnostisismen handler om at vi ikke kan vite noe sikkert, om det transcendente, eller gudommelige. Som Sokrates sa: «Det eneste man kan vite, er at man ikke kan vite.» Mystisisme derimot, er en tradisjon som søker etter direkte opplevelser av det guddommelige, gjennom intuisjon, kontemplasjon eller indre opplevelser. Agnostisk mystisisme er en symbiose av disse to perspektivene der agnostisismens tvil og ydmykhet forenes med den mystiske søken etter direkte åndelig erfaring. Det agnostisk-mystiske samfunns grunnlegger Tobias Nordbø har definert det slik: «Tvilen og håpet forent i jakten på sannhet og kjærlighet.» I en verden preget av mangfoldige trosretninger og religiøse overbevisninger, søker den agnostiske mystikeren en dypere forståelse av den menneskelige tilværelsen uten å binde oss til tradisjonelle religiøse dogmer. Det agnostisk-mystiske samfunn representerer slik en ny og unik sammensmelting av agnostisisme og mystisisme, og er et livssyn for dem som søker å utforske menneskets spirituelle opplevelser uten å pålegge seg allerede etablerte trossetninger. Den agnostiske mystisismen er like gammel som sivilisasjonen, men har aldri blitt definert som et unikt livssyn før nå. En av de grunnpilarene i den agnostiske mystisismen er betoningen av personlig opplevelse. Medlemmene oppfordres til å utforske sin egen indre verden gjennom meditasjon, refleksjon og kontemplasjon som fører til transformative opplevelser og dype innsikter om ens egen eksistens. I stedet for å fokusere på læresetninger og doktriner, handler den agnostiske mystisismen om å finne ens egen vei. Vi arrangerer derfor mange møter der vi legger til rette for at medlemmene skal kunne nå en dypere erkjennelse av sin egen eksistens gjennom meditasjon, foredrag, filmvisninger, konserter, fester, ekstatisk dans og yoga, etc ... Det agnostisk-mystiske samfunn står for åpenhet og inkludering, og våre medlemmer kommer fra alle kulturelle og religiøse bakgrunner. Det skaper en atmosfære av toleranse og respekt for ulike perspektiver og en fellesskapsfølelse blant medlemmene. Sentralt i den agnostiske mystisismens moralitet er empati og medfølelse. Ved å erkjenne den felles menneskelige erfaringen og den mystiske forbindelsen til det guddommelige, oppfordres en agnostisk-mystisk etikk til å behandle andre med respekt, medfølelse og omsorg basert på den gylne regelen: «Gjør mot andre det du vil at de skal gjør mot deg». Den erfaringsbaserte moralen er slik i tråd med vårt syn på den fenomenologiske syn på menneskelig viten og kunnskap, der menneskets subjektivitet kommer før filosofiske og vitenskapelige hypoteser. Den agnostisk-mystiske moraliteten inkluderer også en betoning av åndelig utvikling som en del av den moralske reisen. Dette manifesterer seg gjennom praksis som meditasjon, kontemplasjon og andre former for åndelig utforskning for å berike ens moralske forståelse. Agnostisk mystisisme legger vekt på toleranse og inkludering, og respekterer mangfoldet av menneskelig tro og verdsetter ulike perspektiver. I sum gir den agnostisk-mystiske moraliteten et rammeverk som oppfordrer til åpenhet, empati, personlig ansvar og åndelig utforskning, samtidig som den erkjenner det ukjente og transcendentale som en del av den menneskelige virkeligheten. Den agnostiske mystisismen oppfyller alle de syv dimensjonene for religioner og livssyn slik de ble beskrevet av den britiske religionshistorikeren og filosofen Ninian Smart (1927–2001). Disse dimensjonene inkluderer det rituelle, erfaringsbaserte, doktrinære, mytiske, etiske, sosiale og materielle aspektene ved religion og livssyn. Vår rituelle dimensjon innebærer seremonier, ritualer og praksiser. Agnostisk-mystiske samfunn inkorporerer rituelle elementer fra diverse vitenskapelige og mystiske perspektiver. Disse ritualene reflekterer forbindelsen mellom den mystiske erfaringsdimensjonen og vitenskapelig materialisme. På våre samlinger mediterer vi, gjør pusteøvelser og yoga, leser agnostisk-mystiske tekster, diskuterer vitenskapelige teorier som simulasjonsteori og multiverset, og ikke minst gjennomfører tradisjonelle riter som innvielsesritualer og bryllup med en spesialskrevet agnostisk-mystisk liturgi. Vi har allerede arrangert verdens første agnostisk-mystiske bryllupsseremoni mellom samfunnsgrunnleggeren Tobias Nordbø og styremedlem Nadine Rose Sofie Farrah Farnes. Vi har også planer om å gjennomføre agnostisk-mystiske dåpsseremonier og begravelser. Dessuten har vi i flere år hatt mange samlinger og seremonier for samfunnets medlemmer der vi har kontemplert grunnleggende agnostisk-mystiske problemstillinger, som hvorvidt det finnes liv på andre planeter, og hva den transcendentale dimensjonen inneholder på et fenomenologisk erfaringsplan. Vår erfaringsdimensjon handler om den personlige opplevelsen av det hellige, det guddommelige og vitenskapelige. Dette inkluderer mystiske eller åndelige opplevelser som en person kan ha i løpet av sin religiøse reise. Mennesker i dette samfunnet kan legge vekt på personlige opplevelser og indre åndelighet. Dette kan innebære å søke etter dypere forståelse gjennom personlige åndelige reiser eller mystiske opplevelser. Vi støtter oss til William James fenomenologiske tilnærming til religiøse erfaringer, og tror at subjektive erfaringer kan gi en større tilgang til den mystiske dimensjonen enn andrehåndsfortellinger og tradisjonelle tekster. Vår doktrinære dimensjon innebærer tro, lære og doktriner, i vårt tilfelle det filosofiske grunnlaget for livssynet som er fundert i klassiske tekster som Thomas Hurley Huxleys Agnostisisme, William James Variasjoner av religiøse erfaringer, Aldous Huxleys Den flerårige filosofien, Olaf Stapledons Philosophy and Living, Friedrich Nietchez Slik talte Zarathustra - en bok for alle og ingen, David John Chalmers The Conscious Mind: In Search of a Fundamental Theory, Rupert Sheldrakes Science and Spiritual Practices - Reconnecting through direct experience, Nick Bostroms Are You Living In a Computer Simulation? etc ... Det agnostisk-mystiske samfunn har også en egen liturgi som brukes i vår bryllupsseremoni, dåpsseremoni og innvielsesritual hvor vårt verdenssyn, erfaringsgrunnlag og etikk beskrives. Kvantefysikkens superposisjon er svært viktig i dette henseende, samt Aldous Huxleys beskrivelse av den essensielle kjernen i alle mystiske og religiøse trosretninger, og Thomas Huxleys opprinnelige artikulasjon av agnostisismens grunnholdning til vitenskapelige og religiøse spørsmål. Vår mytiske dimensjon handler om religiøse fortellinger og myter som formidler kjerneelementer i livssynet. Myter og fortellinger brukes til å formidle symbolske sannheter og gi en fortelling om religionens opprinnelse og betydning. De grunnleggende mytene og fortellingene i det agnostisk-mystiske samfunn er knyttet til mennesker har motsatt seg tradisjonelle tankemønstre og dogmatiske tro i den hensikt å utvide vår forståelseshorisont. Henrettelsen av Sokrates for å ha avvist de greske gudene og forledet ungdommen med sin tale er en slik grunnfortelling vi i det agnostisk-mystiske samfunnet støtter oss på. Det samme med Kopernikus som påstår at jorden går i bane rundt solen og ikke motsatt, og slik åpnet opp for en ny forståelse av mennesket plass i universet. På det mytiske planet er Zarathustra som kommer ned fra fjellhulen sin for å proklamere at «Gud er død, og vi har drept ham» grunnleggende. Den åpner opp for en ny moralitet i møte med et univers uten Gud som moralsk garantist. Forskjellige vitnesbyrd om menneskelig kontakt med UFO-er og diverse åndelige entiteter er også en del av vår kollektive myte som agnostiske mystikere. Disse mytene og fortellingene tjener som symboler for å formidle dypere sannheter og erfaringer som den agnostiske mystisismen er fundert på, og gir oss en forankring i verdens filosofi- og religionshistorie. Vår etiske dimensjon omhandler de moralske og etiske retningslinjene som er knyttet til den religiøse troen. Dette inkluderer religiøse regler, etiske normer og prinsipper som styrer atferd. Et agnostisk-mystisk samfunn kan fokusere på etikk som stammer fra respekt for det ukjente og en dyp forbindelse til andre levende vesener. Etisk atferd kan være basert på åndelighet og respekt for mangfoldet i eksistensen. Den agnostisk-mystiske moraliteten er formet av prinsipper som respekterer den begrensede menneskelige forståelsen av det guddommelige, samtidig som den vektlegger personlig utvikling og forbindelsen til det transcendentale. Den agnostiske mystisismen understreker respekten for det ukjente og anerkjenner at menneskelig innsikt og forståelse har sine begrensninger. Den moralske holdningen oppmuntrer til ydmykhet og åpent sinn i møte med det guddommelige, og legger vekt på å unngå absolutistiske påstander om sannhet. Vår sosiale dimensjon fokuserer på fellesskap og det agnostisk-mystiske samfunn som vår bærende institusjon. Enn så lenge samles vi hjemme hos forskjellige medlemmer av vårt samfunn slik de første kristne gjorde, men planen er å opprette vårt eget tempel de vi kan vi oss til utøvingen av vårt livssyn på fast basis. Det agnostisk-mystiske samfunn oppmuntrer til fellesskap mellom medlemmene basert på vår utforsking av det agnostiske og mystiske perspektivet på trosspørsmål. Slik er vi en livssynsinstitusjon som støtter hverandres åndelige reiser, og hjelper hverandre med å skape et fellesskap av åndelighet og nysgjerrighet. Vår materielle dimensjon omhandler de fysiske manifestasjonene av vårt livssyn, inkludert kunstverk, symboler, bygninger og gjenstander som har en spesiell betydning for oss. Det mest grunnleggende dokumentet til den agnostiske mystisismen er Olaf Stapldons bok Philosophy and living, samt bryllupsseremonien Tobias Nordbø skrev til sitt eget bryllup der han la frem det filosofiske og åndelige fundamentet for livssynet. Det finnes også utallige kunstverk, låter, malerier, bøker og byggverk som kan innlemmes i en «agnostisk-mystisk» kunstform. Eksempler på agnostisk-mystisk kunst er Nick Cave låt «Into my arms», Salvador Dalis maleri The Persistence of Memory, David Eaglemans bok Sum: Forty Tales from the Afterlives, og Alex Greys nyoppførte tempel i USA kalt Entheon. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Den agnostisk-mystisismen er grunnlaget av Tobias Nordbø sammen med Daniel Kanye Vatsvåg i 2023, men filosofien er ikke knyttet til en bestemt grunnlegger eller en enkeltperson som kan tilskrives opprettelsen av denne filosofiske og spirituelle tilnærmingen. I stedet er det en tankestrøm som har utviklet seg over tid gjennom påvirkninger fra ulike filosofer, forfattere og tenkere som har utforsket landskapet mellom agnostisisme og mystisisme. Thomas Huxley popularisert agnostisismen på 1800-tallet, og skrev om ideen om at det er grenser for menneskelig forståelse når det gjelder spørsmål om Gud eller det guddommelige. Agnostikere erkjenner at eksistensen av Gud eller en høyere kraft ikke kan bekreftes eller avkreftes med full sikkerhet, og foretrekker å holde en åpen og tvilende holdning til slike spørsmål. Huxley formulerte agnostisisme slik: Agnosticism is of the essence of science, whether ancient or modern. It simply means that a man shall not say he knows or believes that which he has no scientific grounds for professing to know or believe. Consequently Agnosticism puts aside not only the greater part of popular theology, but also the greater part of anti-theology. On the whole, the "bosh" of heterodoxy is more offensive to me than that of orthodoxy, because heterodoxy professes to be guided by reason and science, and orthodoxy does not. Mystisisme har en mye eldre historie, og er knyttet til tanken om å oppnå direkte og personlig erfaring av det guddommelige. Mange mystiske tradisjoner i ulike kulturer har eksistert i århundrer, og de har utforsket den dype indre opplevelsen av enhet med det guddommelige eller den transcendente virkeligheten, være det Mester Echardt, St. Augustin, Rabi'a al-Adawiya, Buddha eller Friedrich Nietzsche. Agnostisk-mystisisme søker å kombinere den agnostiske tvilen om den eksisterende Gud med den mystiske lengselen etter å oppleve det guddommelige direkte gjennom personlig opplevelse og utforskning. Den britiske filosofen og science-fiction forfatteren Olaf Stapledon er en sentral skikkelse i den agnostiske mystisismen ettersom han var den som først artikulerte begrepet i sin bok «Philosophy and Living» fra 1939. Stapledons filosofiske verk går utover den konvensjonelle vitenskapelige tilnærmingen til universet og utforsker det på en måte som er fylt med mystikk og undring. Dette konseptet kan sees som en form for agnostisk mystisisme, da det ikke plasserer seg i et tradisjonelt religiøst rammeverk, men likevel utforsker de dypeste spørsmålene om tilværelsen. Olaf Stapledons innflytelse på den agnostiske mystisisme sees i hans arbeid med å utforske dype spirituelle og kosmiske temaer på en måte som oppmuntrer til å omfavne tvil, utforskning og åpenhet for det ukjente. Hans bøker har inspirert mange til å tenke på nye måter om forholdet mellom mennesket, universet og den potensielle guddommelige realiteten som kan ligge utenfor vår begripelse. Stapledon utfordret tradisjonelle religiøse og filosofiske forestillinger om Gud og universet. Han la vekt på tvil og usikkerhet som en naturlig del av den menneskelige erfaringen, og dette aspektet av hans filosofi passer godt inn i agnostisk tenkning. Han oppmuntret leserne til å stille spørsmål ved eksistensen av en guddommelig entitet og utforske det spirituelle ukjente på egen hånd. Hans mest kjente fiksjonsverk heter Star Maker, og handler om reise til midten av universet, og et møte med skaperen av vårt univers: "In that instant when I had seen... the Star Maker, I had glimpsed, in the very eye of that splendor, strange vistas of being; as though in the depths of the hypercosmical past and the hypercosmical future also, yet coexistent in eternity, lay cosmos beyond cosmos." En annen viktig skikkelse for den agnostiske mystisismen er William James, den amerikanske filosofen og psykologen kjent for sin innflytelse innen pragmatismen og interesse for mystikk. William James var en av grunnleggerne av pragmatismen, en filosofisk tilnærming som vektlegger praktiske konsekvenser og erfaringer. Pragmatismen understreker at sannheten i en idé måles gjennom dens praktiske brukbarhet og konsekvenser. Det pragmatiske synet påvirket James' syn på religion og mystikk ved at han var interessert i deres praktiske og personlige betydning. James' mest kjente verk innen agnostisk mystikk er The Varieties of Religious Experience (1902). I denne boken utforsker han ulike former for religiøse og mystiske opplevelser, og han presenterer en psykologisk og filosofisk analyse av disse fenomenene. James forsøkte å forstå og forklare det subjektive og personlige i religiøse og mystiske opplevelser: “It is as if there were in the human consciousness a sense of reality, a feeling of objective presence, a perception of what we may call ‘something there,’ more deep and more general than any of the special and particular ‘senses’ by which the current psychology supposes existent realities to be originally revealed. If this were so, we might suppose the senses to waken our attitudes and conduct as they so habitually do, by first exciting this sense of reality; but anything else, any idea, for example, that might similarly excite it, would have that same prerogative of appearing real which objects of sense normally possess.” James var selv agnostiker og hadde en åpenhet for det overnaturlige og det mystiske. Han erkjente at det var aspekter av den menneskelige erfaringen som kanskje ikke kunne forklares gjennom rent vitenskapelige eller rasjonelle metoder. Hans agnostisisme innebar ikke avvisning av mystikk, men heller en åpenhet for det ukjente og det åndelige. Tvert imot kunne religiøse og mystiske opplevelser være grunnlaget for tro. Han erkjente at mennesker kan oppleve dypt personlige og transcendentale øyeblikk som kan være fundamentet for deres tro, selv om disse opplevelsene er vanskelige å objektivt verifisere. For ham var det også mulig å forene vitenskap og religion gjennom slike subjektive erfaringer. “And why, after all, may not the world be so complex as to consist of many interpenetrating spheres of reality, which we can thus approach in alternation by using different conceptions and assuming different attitudes, just as mathematicians handle the same numerical and spatial facts by geometry, by analytical geometry, by algebra, by the calculus, or by quaternions, and each time come out right? On this view religion and science, each verified in its own way from hour to hour and from life to life, would be co-eternal.” Oppsummert er den agnostiske mystisismen er livssyn som plasserer mennesket både i sentrum av universet, og i periferien. Vi er for eksempel åpne for at det kan finnes liv på andre planeter, og at mennesket er alene i uendeligheten. Den kvantefysiske superposisjonen åpner nemlig opp for å holde to tanker i hodet på samme tid. Kanskje er vi både alene i universet, og ikke. Det samme gjelder andre moderne filosofiske problemstillinger som hvorvidt vi lever i en datasimulasjon, slik den svenske filosofen Nick Bostrom påstår, eller om vi befinner oss i et kaldt og øde ingenmannsland, slik biologen David John Chalmers påstår. Det er opp til hver enkelt mystisk agnostiker å bestemme hva som oppleves sant for dem, med Sokrates læresetning om at det eneste man kan vite er at man ikke vet i mente. Den agnostiske mystisismen er slik et livssyn basert på mellomstoppets potensial, fremfor endestasjonens endelighet. Den agnostiske mystisismens moralitet fundert i personlig erfaring og personlig ansvar basert på subjektive opplevelser av rett og galt som forplikter til å handle i samsvar med ens indre forståelse av det gode, uten at dette er basert på konkrete religiøse læresetninger. Troen på det transcendentale kan motivere individet til å søke etter en dypere forståelse av seg selv og sitt forhold til andre. Den agnostiske mystisismen er med andre ord et dypt moralsk og filosofi livssyn som er like gammel som den vestlige sivilisasjonen. Samtidig som det er en relativt ny idé som først nå er blitt artikulert og utviklet som et frittstående livssyn. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Det agnostisk-mystiske samfunn arrangerer et vidt spekter av aktiviteter: bryllupsseremonier, dåpsseremonier, innvielsesritualer esoteriske navnefester, filosofikvelder, høytlesninger, filmklubber, designprosesser, livsveiledning, drømmevandringer, meditasjon, kundalini yoga, ekstatisk fest, astralreiser, energisirkler, ritual magi-workshop, demoniske kunstkurs og gnostiske middagsseremonier. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Ingen egen opplæring eller egne aktiviteter for barn eller unge. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Ingen opplæring for voksne. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: NEI Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Foreningen er en frittstående juridisk person med medlemmer, og er selveiende. At den er selveiende innebærer at ingen, verken medlemmer eller andre, har krav på foreningens formue eller eiendeler, eller er ansvarlig for gjeld eller andre forpliktelser. Rettigheter og plikter knyttet til medlemskapet Alle medlemmer har rett til å delta på årsmøte, har stemmerett og er valgbare til tillitsverv i foreningen. Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og styret kan stryke dem som medlem av foreningen. Medlemmene plikter å forholde seg til vedtak som er fattet av årsmøte. Årsmøtet, som holdes hvert år, er foreningens høyeste myndighet. Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter, og alle medlemmer har én stemme. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Hele Norge Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Ja På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Nei På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: De tar kontakt med ledelsen og ber oss melde dem ut. Dette følger vi. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja