Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Jezidismen er en eldgammel, monoteistisk religion med røtter i Midtøsten, og troen på én Gud (Xwede) står sentralt i vår religion. Vi tror på at Gud har betrodd verdens orden til syv hellige engler, hvor Melek Taus (Påfuglengelen) er den viktigste. Jezidismen overføres hovedsakelig muntlig gjennom hymner og tradisjoner, da den ikke har en fast hellig bok. Sentrale elementer i jezidismen inkluderer troen på sjelens gjenfødelse (reinkarnasjon), pilegrimsreisen til Lalish – jezidienes helligste sted, og regler for spirituell renhet. Religionen har en sterk kulturarv og verdsetter fellesskap, respekt og fredelig sameksistens. Jezidiene har gjennom historien møtt utfordringer som forfølgelse og folkemord. Vi Jezidiene i Norge ønsker å bevare sin tro og kultur, samtidig som de deltar aktivt i det norske samfunnet. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Jezidismen er en humanistisk og fredelig religion med et verdigrunnlag som vektlegger respekt, rettferdighet og åndelig renhet. Syn på verden og mennesket Jezidismen ser verden som Guds skaperverk, styrt av syv hellige engler, hvor Melek Taus har en særlig sentral rolle. Mennesket anses som en del av denne skaperordenen, med fri vilje til å handle rett eller galt. Handlinger i dette livet påvirker sjelens videre reise gjennom reinkarnasjon. Forhold til andre religioner og livssyn Jezidismen er en inkluderende tro som respekterer andre religioner, men har egne unike tradisjoner og regler. Religionen praktiseres innenfor et lukket samfunn, der ekteskap tradisjonelt skjer mellom jezidier for å bevare troen og kulturen. Etikk og moral Etikken i jezidismen er bygget på prinsipper om ærlighet, nestekjærlighet og fred. Å gjøre gode gjerninger, vise medmenneskelighet og leve i harmoni med andre er sentralt. Jezidier tror på karma – at gode og dårlige handlinger får konsekvenser, enten i dette livet eller i en fremtidig eksistens. Jezidiene i Norge ønsker å leve i samsvar med disse verdiene og bidra positivt til samfunnet gjennom integrasjon, respekt og solidaritet. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Jezidienes tros- og livssynsaktiviteter i Norge inkluderer samlinger, høytidsmarkeringer, språk- og kulturopplæring samt minnehøytider. Regelmessige aktiviteter: Samlinger og møter – Jevnlige møter for å styrke fellesskapet, videreføre religiøse tradisjoner og diskutere viktige spørsmål. Språk- og kulturopplæring – Undervisning i jezidisk språk, historie og tro for å bevare kulturen blant yngre generasjoner. Høytider og ritualer: (jezidisk nyttår, april) – Feires som en ny begynnelse og markerer verdens skapelse. Cêjna Êzîd (fastehøytid, desember) – En viktig religiøs periode med tre dagers faste, bønn og fellesskap. Andre rituelle samlinger – Gjennomføres i henhold til jezidiske tradisjoner og inkluderer både spirituelle og kulturelle aspekter. Minnemarkeringer: 3. august – Minnehøytid for folkemordet i Sinjar – Hvert år markeres denne dagen for å minnes ofrene for folkemordet i Sinjar i 2014, spesielt de savnede kvinnene og jentene. Gjennom disse aktivitetene bevarer jezidiene i Norge sin tro, språk og kultur, samtidig som de deltar aktivt i det norske samfunnet. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Aktivitetene som er rettet mot barn og unge; Språkopplæring – Undervisning i jezidisk språk for å bevare kulturarven. Kultur og tradisjoner – Kunnskap om jezidisk historie, ritualer og verdier. Fellesskap og identitet – Samlinger for å styrke båndene mellom unge jezidier og hjelpe dem med å forstå og praktisere sin kultur. Integrering i det norske samfunnet – Veiledning om hvordan man kan bevare sin egen identitet samtidig som man tilpasser seg livet i Norge. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Nei Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Nei Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Denne foreningen er en enkel organisasjon uten faste stillinger eller underliggende enheter. Den består av ca. 66 medlemmer som samarbeider om aktiviteter og utvikling av foreningen. Beslutningsorganer: Årsmøte – Avholdes én gang i året, hvor medlemmene samles for å diskutere og planlegge kommende aktiviteter, samt ta viktige beslutninger for foreningen. Planleggingsmøter – Gjennomføres årlig for å koordinere arbeidet og sikre at foreningens mål blir fulgt opp. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Medlemmene befinner seg i Sandefjord kommune Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Nei. medlemskap er frivillig, og alle kan fritt melde seg inn og ut etter eget ønske. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Nei På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Innmelding i foreningen er frivillig, men kun åpen for personer som er jezidier. De som ønsker å bli medlem, kan melde seg inn ved å ta kontakt med foreningen skriftlig eller muntlig. Medlemskapet er basert på tilhørighet til jezidisk tro og kultur. For personer under 15 år må innmelding gjøres av foresatte. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja