Statsforvalteren
Bokmål
Nynorsk
Logg inn
Mandaeans Club Norway
Tros- og livssynssamfunn
Vigsler, forstandere og seremoniledere
Tilskuddsstatistikk
Informasjon
Mandaeans Club Norway
Etnisk religion
Sist bekreftet: 22.02.2026
Organisasjonsnummer
935637775
Fylke
Østfold
Statsforvalter
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Registrert dato
Nei
Vigselsmyndighetsdato
Nei
Aktiv
Nei
×
Registreringsgrunnlag
Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på:
Mandeismen er en gammel monoteistisk religion Opprinnelse og grunnlag • Har røtter i Mesopotamia (dagens Irak og Iran). • Bruker mandaisk, en øst-arameisk dialekt, i hellige skrifter. • Mandaeere ser seg som etterkommere av Adam, og religionen deres som den opprinnelige troen. ________________________________________ Grunnprinsipper 1. Monoteisme: o Troen på én Gud, Hayyi Rabbi – «Den store livskraften», som er lys og godhet. 2. Dualisme: o Universet er delt i lysets verden (godhet, ånd) og mørkets verden (materie, ondskap). 3. Kunnskap (gnosis): o Frelse oppnås gjennom å forstå sjelens guddommelige opprinnelse og veien tilbake til lysets verden. ________________________________________ Sentrale religiøse elementer 1. Dåp (Masbuta): o Hovedritualet i mandeismen, utført i rennende vann (yardna). o Gjentas jevnlig for renselse og fornyelse, ikke bare én gang i livet. 2. Religiøse ledere: o Presteskapet består av ulike grader: Eshkanda – assistent Tarmitha – utfører ritualer Ginzibra – hovedleder og lærer Rishama – øverste religiøse leder 3. Skrifter (Bueth): o Hovedverk: Ginza Rba ("Den store skattekisten"). o Mange andre viktige tekster: Qolasta (bønner), Draša d-Yahia (Johannes’ bok). 4. Profeter: o Adam (Adam Kabra Kadmei) – første profet. o Set (Shitil) – videreførte åndelig kunnskap. o Sam – Noas sønn, videreførte troen. o Johannes døperen (Yahya Yuhana) – den siste og største profeten, formidlet sann dåpskunnskap. ________________________________________ Etiske prinsipper • Sannhet og ærlighet: Løgn tilhører mørket. • Fred og ikke-vold: Mandaeere er tradisjonelt pasifister. • Renslighet: Både fysisk og åndelig renhet står sentralt. • Rettferdighet og godhet: Hjelpsomhet og nestekjærlighet er plikt. • Respekt for liv og natur: Alt levende skal behandles med omtanke. • Familie og trofasthet: Ekteskap og lojalitet er hellige verdier. • Søk etter kunnskap: Åndelig innsikt leder til frelse.
Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet?
Den mandaiske religionen Den mandaiske religionen er en monoteistisk og gnostisk tro med røtter i Midtøsten, og regnes som en av verdens eldste fortsatt levende religioner. Troen bygger på læren om Lysets verden, hvor Gud – Hayyi Rabbi (Den Levende Gud) – er det høyeste, reneste og mest fullkomne vesenet. Menneskets sjel stammer fra Lysets verden og søker å vende tilbake dit etter livet på jorden. Gjennom kunnskap (gnosis) og rituell renselse får sjelen hjelp til å gjenforenes med sitt guddommelige opphav. Derfor legger mandeismen stor vekt på renhet, både fysisk og åndelig, og praktiserer rituelle handlinger som dåp (masbuta), som er selve kjernen i religionen. ________________________________________ Verdigrunnlag og etiske prinsipper • Sannhet og ærlighet: Løgn tilhører mørket. • Fred og ikke-vold: Mandaeere er tradisjonelt pasifister. • Renslighet: Både fysisk og åndelig renhet står sentralt. • Rettferdighet og godhet: Hjelpsomhet og nestekjærlighet er plikt. • Respekt for liv og natur: Alt levende skal behandles med omtanke. • Familie og trofasthet: Ekteskap og lojalitet er hellige verdier. • Søk etter kunnskap: Åndelig innsikt leder til frelse. Mennesket har fri vilje og står overfor valget mellom lys og mørke. Å handle godt, vise medfølelse og leve rettferdig er avgjørende – både for fellesskapets harmoni og for sjelens vei tilbake til Lysets verden. ________________________________________ Syn på andre religioner og livssyn Det mandaiske samfunnet er fredelig, tolerant og ikke-misjonerende. Mandaeere søker ikke å omvende andre, men legger i stedet vekt på gjensidig respekt, dialog og fredelig sameksistens med mennesker av alle trostradisjoner.
Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv:
Aktiviteter i vårt trossamfunn I vårt trossamfunn gjennomføres en rekke aktiviteter som er direkte knyttet til utøvelsen av vår religion og våre tradisjoner. Formålet med disse aktivitetene er å styrke fellesskapet, formidle og praktisere vår tro, samt gi medlemmene mulighet til å leve i samsvar med våre verdier og overbevisninger. Viktige aktiviteter og samlinger: Regelmessige samlinger: Vi arrangerer jevnlige møter, foredrag, turer og sosiale sammenkomster der medlemmene får anledning til å reflektere over troen, dele erfaringer og styrke samholdet i fellesskapet. Seremonier og ritualer: Vi gjennomfører seremonier ved livets viktige overganger – som dåp (masbuta), vielser, gravferder og andre rituelle markeringer – i tråd med den mandaiske troens retningslinjer. Høytider: Vi markerer sentrale mandaiske høytider, blant annet mandaisk nyttår (Dehwa Rabba) og flere andre høytidsdager som har betydning for troen og fellesskapet. Opplæring for barn og unge: Gjennom den mandaiske skolen tilbys undervisning i mandaisk språk, kultur og religiøs kunnskap, slik at barn og unge kan videreføre tradisjonene og forstå sin åndelige arv. Religiøse og sosiale aktiviteter: Vi holder felles dåpsseremonier, minnemarkeringer for avdøde, og fastedager i samsvar med religiøse forskrifter. Disse aktivitetene bidrar til å bevare troens renhet og styrke det åndelige fellesskapet.
Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene:
Den mandaiske skolen for barn i Norge Formål og visjon Den mandaiske skolen er et viktig tilbud for barn i det mandaiske samfunnet i Norge. Skolens formål er å gi barna kunnskap om mandaisk tro, språk, kultur og tradisjoner, slik at de kan bevare sin identitet samtidig som de vokser opp i et mangfoldig samfunn. Skolen skal være en trygg og inkluderende arena der barna får lære om den mandaiske religionen, historien og verdiene. Gjennom undervisning og aktiviteter skal skolen bidra til å styrke barnas tilhørighet til sitt fellesskap og sin kultur, samtidig som den bygger bro mellom deres tro og samfunnet de lever i. På denne måten får barna mulighet til å utvikle respekt og forståelse for andre religioner og livssyn. Undervisning og innhold Barna får opplæring i det mandaiske språket, som har røtter i det øst-arameiske språket, samt i grunnleggende religiøse tekster. De lærer om ritualer og høytider, og får praktisk innsikt i hvordan troen utøves i hverdagen. I tillegg introduseres barna til kulturelle aktiviteter som musikk, kunst, historie og fortellinger som formidler mandaiske tradisjoner. Skolen legger til rette for et læringsmiljø der barna utvikler stolthet over egen bakgrunn, samtidig som de oppmuntres til å være åpne og inkluderende overfor andre. Forventninger til elevene Barna forventes å møte opp med åpent sinn og vilje til å lære, og å delta aktivt i undervisningen med interesse for både religion, språk og kultur. De skal vise respekt og omsorg for hverandre, uansett bakgrunn, og lære å behandle mennesker med ulike trosretninger på en rettferdig og vennlig måte. Gjennom undervisningen skal barna utvikle holdninger som fremmer toleranse, respekt og fellesskap. Undervisnings- og aktivitetsplan Periode: Høst 2025 – Vår 2026 1. Oppstart og samling Innhold: Velkomst for nye barn, digitalt møte med deltakere utenfor Oslo. Aktivitet: Bli-kjent-lek der barna deler noe om seg selv. Tema: Respekt og fellesskap. 2. Språk og vennskap Innhold: Grunnleggende språkundervisning – bokstaver og enkle ord på mandaisk. Tema: Vennskap, samarbeid og familie. Aktivitet: Barna lager plakat med mandaiske ord for respekt, venn, familie og fellesskap, som henges opp i klasserommet. 3. Natur og kultur Innhold: Tur til Tosenhagen med grilling på bål. Læringsmål: Naturrelaterte ord på mandaisk og refleksjon rundt naturens betydning i mandaisk og norsk kultur. Aktivitet: Barna samler blader, steiner og kvister, og lager små “naturordbøker” med tegninger og mandaiske ord. 4. Tradisjon og deling Innhold: Undervisning om høytiden Dehwa Hanina (31.10.2025). Aktivitet: Barna lærer om høytidens betydning og lager Abu Fel (dadler med sesam). Inkluderende aktivitet: Foreldre og venner fra ulike kulturer inviteres til feiringen for å fremme deling og interkulturell forståelse. 5. Språk i hverdagen Innhold: Fortsettelse av språkundervisning – bokstaver, ord og setninger. Tema: Hverdagsliv (skole, hjem, fritid). Aktivitet: Rollespill der barna bruker mandaiske ord i dagligdagse situasjoner som butikk, skole og hjem. 6. Fellesskapet i byen Innhold: Tur til Vinterland i Oslo med felles måltid etterpå. Tema: Vinter, lys og feiring – mandaiske ord knyttet til årstiden. Aktivitet: Samtale om hvordan ulike kulturer markerer vinter og lys, og hvordan norske venner feirer jul og nyttår. Inkluderende mål for undervisningen Gjennom denne planen skal barna lære om språk, tro og tradisjoner på en levende og engasjerende måte, slik at de utvikler stolthet og trygghet i egen identitet. Samtidig oppmuntres de til å bygge broer mellom egen kulturarv og storsamfunnet de lever i. Gjennom samarbeid, deling og kommunikasjon lærer barna at respekt, forståelse og fellesskap er grunnleggende verdier som binder mennesker sammen. De oppfordres til å se mangfold som en styrke, der ulikheter ikke skaper avstand, men beriker fellesskapet. Målet er at barna skal bli trygge, ansvarsfulle og inkluderende medlemmer av både det mandaiske fellesskapet og det norske samfunnet, med respekt og vennlighet som grunnleggende verdier i møte med andre mennesker.
Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring:
Mandaeans Club Norge har ikke per dags dato en opplæring for voksne siden de voksne kan de som er nødvendig om deres religion og det er barnet som trenger opplæring, men det er fysisk og online seminarer med religiøse mandaiske ledere som kan svare på kompliserte religiøse spørsmål som de vanlige mandeerne ikke kan svare på. Dette ofte skjer ifm. at disse seremonier og ritualer hvor disse ledere er tilstede.
Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her:
Vår trossamfunn har ingen næringsvirksomhet og fokusere på å samle mandeerne og ivareta deres interesser
Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende).
Trossamfunnet har et styre på 7 medlemmer . Styret er den høyeste myndigheten mellom årsmøtene. Styret skal holde møte når styreleder eller et flertall av styremedlemmene forlanger det, ellers møttes medlemmene i årsmøtene og ekstraordinær møter i tillegg til alle aktivitetene som alle medlemmene deltar i i løpet av hele året.
Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her:
Medlemmene er fordelt i hele landet, men den største delen er i Østlandet spesielt i Oslo. Derfor samles vi alltid i Oslo eller i Østfold som et treffpunkt.
Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap:
Vi respekterer den norske loven og følger den til punkt og prikke i tillegg og vi ønsker ikke å tvinge noen til noe. Målet er å hjelpe de som tro på den religionen og støtte dem slik at de kan bevare den gamle religionen til tross for utfordringene som man møter i livet. Vedtektene er passert på norsk standard og er ikke i strid med noe i lovverket.
På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene:
Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?
Ja
Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?
Ja
Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.
Ja
Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap.
Kravet er at søkeren er født som mandaeer og er fortsatt mandaeer, siden det er et religiøs trossamfunn som har som hovedmål å ta være på mandaeer i Norge, og at man kan ikke bli mandaeer, man kan kun bli mandaeer når man er født av mandaiske foreldre og ønsker å være tilhenger og tro den religionen selv ved å døpe og følge religionens prinsipper og regler
På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her:
Det skal meldes inn skriftlig ved å fylle innmeldingsskjema i papirformat og skal signeres og leveres direkte til styret eller sende i posten. Alle barn som er under 16 år må begge foreldre fylle et eget innmeldingsskjema hvor begge foreldre må skrive under med et unntak dersom en av foreldrene har alene ansvaret for barn/barna. Søkere må lese medlems vilkårene før de søke om å bli medlemmer i MCN
Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.
Ja
Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?
Ja
Kontaktinformasjon
Mandaeans Club Norway
Theodor Kollers vei 9C, C/O Evan Majeed
1637 GAMLE FREDRIKSTAD
Telefon:
41574420
Tilbake til liste
×
Endringslogg
×
Endringslogg