Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Islamsk Kultur Senter er en samlingsarena for muslimer i Grimstad og omegn. Vi er ingen organisasjon som fremmer én bestemt lære innenfor islam. Vi driver ikke politikk, ei heller propagerer vi en spesiell agenda. Vi er ingen homogen bevegelse. Vårt mål er kunne tilby religion og åndelighet til alle muslimer i Grimstad og omegn. Uansett etnisitet, eller hvilken retning innenfor Islam man følger. Det er viktig for oss at vi fremme en nøytral trosretning innenfor Islam, det er heller viktig for oss at alle samles. Derfor er det for oss viktig å ha et inkluderende miljø hvor alle skal føle seg velkomne. De sentrale delene i vårt trossamfunn er å markere muslimsk bønn, tradisjoner og det som har med tilbedelse og åndelighet å gjøre. Vi har de fem daglige bønnene som utføres, vi har ramadan, eid, feiring av giftemål og sosiale samlinger med fokus på åndelighet og religion. Det viktigste for oss er at muslimer kan komme og utføre sin religion hva det gjelder av tilbedelse og religiøse høytider som Eid og Ramadan. Fredagsbønn er også viktig og noe vi holder hver fredag med tale og bønn. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Trosgrunnlag Islamsk Kultur Senter identifiserer seg med den islamske troslæren. Den islamske troslæren er velkjent, og deles inn i to hovedgrupper: 1) De fem søylene: trosbekjennelsen (det finnes ingen gud enn Allah, og Muhammad fred være med ham er hans profet), de fem daglige bønnene, fasting i måneden Ramadan, den årlige almissen på 2,5 % av ens formue, og utførelsen av pilegrimsferden, Hajj. 2) De seks trosartiklene: å tro på Gud, på englene, på bøkene, på profetene, på Dommedagen samt livet etter døden og på skjebnen. Vi tror på et liv etter døden, og at vi vil stå til ansvar for våre gjerninger. Verdigrunnlaget vårt er at muslimer skal være aktive bidragsytere i samfunnet gjennom det å ha sin muslimske identitet med seg. Hva gjelder godhet, nestekjærlighet, ta vare på gode naborelasjoner. Være god mot sin familie, og nærmeste. Fremme god moral og oppførsel. Mange som går i moskeen er ikke oppvokst i Norge. Det er viktig for oss at islamsk kultursenter Grimstad kan være en brobygger inn til det norske samfunn. Vi baserer vår lære på våre hellige skrifter som Koranen og hadith litteraturen. Undervisning av hadith litteratur; "Hadith" er beretninger om profeten Muhammads liv og levnet, slik de ifølge islamsk historieskrivning ble overlevert fra hans samtidige følgesvenner, overveiende i muntlig form, og senere skrevet ned. Her bruker vi følgende bok; De rettvises hager, al-Nawawis samling overleveringer om profeten Muhammad. Oversatt til Norsk av Nora S. Eggen. Det er denne boken vi bruker foreløpig når det kommer til hadith undervisning. Denne boken tar for seg hadith om manerer, oppførsel og hvordan en muslim skal leve. Et eksempel på en hadith fra de rettvises hager; Berettet av 'Aishah: at Allahs sendebud (ﷺ) sa: "Blant de troende med den mest komplette tro er den som er best i sin oppførsel, og den mest snille mot sin familie. " Denne boken blir brukt når det forekommer undervisning i helgene, og det leses opp fra denne boken og lærer gir en forklaring i detalj på hva de ulike beretningen betyr. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Fem daglige bønner som gjøres i felleskap. Markering av måneden av ramadan med fellesmåltider hvor vi bryter fasten sammen og gjør nattebønn. Markering av eid. Her gjør vi bønn og har en stor feiring med mat, drikke og godteri til barna. Fredagsbønn hver fredag med tale. Fokus på åndelighet, hvordan vi skal praktisere vår religion og etiske retningslinjer hva gjelder Islamsk lære. Vår lære baserer seg på toleranse, respekt og medmenneskelighet ovenfor alle mennesker. Resitering av koranen. Fredagsbønnen I tråd med islams lære og tradisjon, avholder Islamsk Kultur Senter gudstjeneste hver fredag. Dette kalles også for «Fredagsbønnen». Fredagsbønnen er todelt: 1) Den innledes med en tale hvis varighet kan variere fra alt mellom ti minutter til en halvtime. Denne talen foregår på arabisk, og tar opp ting som viktigheten av å overholde bønnen, komme Gud i hu, ta vare på hverandre og samfunnet rundt, passe på de vanskeligstilte, belønning for slike gode handlinger, livet etter døden osv. Av og til følger det en oversettelse av talen på engelsk, for dem som ikke forstår arabisk. 2) Deretter følger en fellesbønn som varer i fem minutter. Hele seansen er over på tre kvarter. Samlinger om Islam, hvor vi fokuserer på åndelighet og vår spirituelle utvikling. Det handler om renselse av hjertet, positive tanker, oppriktighet i handlinger osv. Her gjennomgår vi også historiske hendelser i Profetens liv, kjent som sira-disiplinen. Undervisning i å lære å lese koranen og pugge vers fra koranen. Hver helg kommer det barn i ulike aldere for å lære å lese koranen og lære seg det arabiske alfabetet. Det å kunne lese fra koranen og pugge ulike vers fra koranen er noe enhver muslim må gjøre da mye den praktiske delen av religionen baserer seg på at man kan lære seg ulike vers fra koranen utenatt. Det gjør at man kan be, meditere eller lese koranen. Her har vi en lærer som passer på at elvene har riktig uttalelse og at de lærer grunnlaget for å kunne utføre bønn og religiøs praksis innenfor Islam. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Vi lærer bort det grunnleggende innenfor Islam som er egent for barn. Når det gjelder islamsk kultur, praksis og for hvordan barna på en best mulig måte han lære om Islam i henhold til deres alder. Denne læren inneholder; Vår Gud er Allah, og det kun finnes En Gud. Troen på alle profeter. Manerer og oppførsel i moskeen og hverdagen. Forhold til famille, forholdet mellom foreldre og barn og hva Islam sier om dette. Hvordan de eldre skal være med de yngste og hvordan barna skal være mot de eldre. Hvordan man skal være ovenfor sin lærer. Bønn, da er det læren om hvordan bønn utføres og ulike bønner man kan bruke i sitt dagligdagse liv. Rituell vask før bønn, forklaring av renslighet og viktigheten av renslighet før bønn. Hvordan gå til moske, og viktigheten av moskeen. Fredagsbønn, forklaring av fredagsbønn og forberede barna når de skal dra på fredagsbønn. Hvordan bønnen foregår, og hvordan en skal oppføre seg under fredagstalen talen med mer. Lære om Eid, og andre muslimske helligdager. Når det kommer til Koran undervisning; De barna som ikke kan det arabiske alfabetet, blir også lært opp i det arabiske alfabetet hvor målet er at de til slutt skal kunne lese flytende fra Koranen. Da lærer de bokstav for bokstav, med mål om at de skal kunne alfabetet utenat og binde org og setninger sammen. Barna pugger bønn, som utføres på arabisk og hvordan bønnen skal utføres. Barna pugger koranvers på arabisk. Det skjer ved at de leser høyt sammen i felleskap sammen med lærer ulike vers som de skal lære seg. Når de leser disse høyt så er målet at de skal kunne huske dette. Senere kommer lærer bort til hver enkelt elev og går gjennom de ulike versene med elevene for å passe på at de uttaler riktig og hjelper de der de sliter. Gjennom undervisning foregår det også litt påfyll av kunnskap om islam, hvor det kommer inn basis kunnskaper som har blitt nevnt ovenfor. Det kan for eksempel være hvordan islam ser på viktigheten av å være god mot foreldre, bønn, snakke sant og alltid være ærlige osv. Målet er alltid å gi påfyll med lit informasjon mens barna er på Koranundervisning slik at de lærer andre elementer ved toren og ikke bare pugger vers unntatt og leser fra Koranen. Gjennom dette blir også barna kjent med det arabiske språket og lærer en del arabiske ord og hva de ulike betydningene for ulike ordene er. Etter endt undervisning for hver enkelt hjemmelekse som de må pugge på til neste undervisning. Undervisning. Da vil lærer komme bort til hver enkelt elev neste time og gå gjennom de ulike versene og hjelpe de med uttalelsene og at de versene sies på en riktig måte. Lærer passer også på at de lærer disse versene utenat. Undervisningen foregår for både jenter og kvinner, og de sitter sammen. Undervisning gjøres på frivillig basis, og vi har en fast lærer som kommer hver helg for å undervise barna. Beskrivelse av Eid I henhold til islamsk tradisjon, markerer Islamsk Kultur Senter noe som heter «Eid». Denne høytiden forekommer to ganger i året. Den ene feiringen er i forbindelse med avslutningen av fastemåneden Ramadan, mens den andre feiringen er i forbindelse med avslutningen på Pilegrimssesongen. Ved begge anledningene samles muslimer til bønn, etterfulgt av god mat og forbrødring. I likhet med Fredagsbønnen, blir det også her holdt tale og fellesbønn. Det å være en samlingsarena for muslimer betyr i praksis at muslimene har et sted å gå til, utenom skole, jobb eller hjem. Et sted hvor muslimer kan utøve sin daglige religiøse praksis innenfor trygge rammer. I Islamsk Kultur Senter blir det tilbudt undervisning i arabisk (nå har det vært et opphold på flere måneder), det foregår resitasjon av Koranen som en form for ihukommelse av Gud, det blir avholdt fem daglige bønner, samt den ukentlige fredagsbønnen og de årlige eid-markeringene. Klassebesøk fra skoler i området er også noe vi har tatt imot med glede. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Det er samling for voksne mennesker hvor vi har ulike foredrag og teamer om Islam. For voksne går det mest i taler, og at det kommer noen som har litt mer kunnskap om islam hvor de kan dele kunnskap Det er populært med samlinger, det samler mange mennesker hvor det også blir servert mat og drikke. Utenom bønner som utføres så samles vi noen ganger for slike samlinger. Dette er mest rettet mot voksne, og hensikten er å få folk til å kunne bli mer åndelige og motivere dem til å praktisere sin religion på en bedre måte. Med både handlinger, og spiritualitet. Eksempel på handlinger kan være å bli mer gavmilde, hjelpe medmennesker. Belønningen i Islam for å være god mot sin familie. Selv et smil kan være veldedighet, kommer det frem i vår hadith litteratur. Det slike ting vi ønsker å motivere andre mennesker med. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Vi gjør i prinsippet ikke dette. Vi deltar på ulike seminarer iført PLATFORM Agder og har deltatt på ulike konferanser som finner sted lokalt i Agder. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Samfunnet har et styre som har blitt valgt. Vi har en styreleder og en daglig leder, det er også en nestleder. Når det kommer ulike forespørsler eller avgjørelser så må styret være i flertall for at noe skal bli stemt for. Per nå sitter det 5 personer i styret. Ved ulike avgjørelser så er det flertallet som bestemmer når det kommer ulike forespørsler. Når det kommer inn saker og forespørsler så blir det tatt til betrakting. Da samles styret for å gå gjennom saker, og det stemmes over de ulike sakene. Pr nå består styret av dette utvalget som har blitt stemt frem av våre medlemmer. Daglig leder Ibrahem Mohamed Ali Redwan (f 1969) Styrets leder Ibrahem Mohamed Ali Redwan (f 1969) Nestleder Amer Karahasan (f 1988) Styremedlem Mohamud Ali Adan (f 1984) Styremedlem Muhidin Ali Omar (f 1963) Styremedlem Ahmed Abdeltawab Abdelgawad Salem Aboughonim (f 1976) Når det kommer til årsmøte så må alle i styret være til stedet. Her går vi gjennom økonomi, hva vi bruker pengene på og hva pengene skal brukes på. Det vi hovedsakelig vektlegger på møtene er hvordan vi skal disponere midler til ulike ting som vi har. Innkjøp, vasking, fiering med mat osv. Andre ting som kommer opp er andre henvendelser som blir tatt opp i styret. For at det skal bli fattet vedtak så må det være flertall. Vi har også våre vedtekte, se vedlegg "IKSG vedtekter". Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Vårt samfunn har utbredelse hovedsakelig i Grimstad og Agder. Flertallet av våre medlemmer er fra Grimstad og omegn. Vi har også medlemmers i andre byer. Det er typisk studenter som har flyttet til andre byer for å studer eller mennesker som av ulike årsaker har flyttet. Det er et mindretall, men de pleier å besøke vårt storsamfunn under ferier og andre helligdager. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Vi har rutiner for innmelding og utmelding. Forstander skal påse at trossamfunnslovens vilkår for innmelding er oppfylt når noen ønsker å melde seg selv eller sine barn under 15 år inn i trossamfunnet. Forstander skal blant annet forsikre seg om at den som vil melde seg inn er over 15 år. Barn under 15 år kan kun meldes inn av foreldre eller verge. Hvis et barn under 15 år forsøker å melde seg selv inn i trossamfunnet, skal forstander nekte å ta imot innmeldingen.  Når innmelding er gjennomført skal forstander registrere innmeldingen i medlemsregisteret og fylle ut og gi innmeldingsattest til den som er innmeldt så fort som mulig.  Forstander skal bruke den lovpålagte blanketten “Attest om innmelding i trossamfunn” Utmelding  Når utmelding er gjennomført skal forstander registrere utmeldingen i trossamfunnets medlemsregister, og fylle ut og gi utmeldingsattest til den som er utmeldt så snart som mulig. Forstander skal bruke den lovpålagte blanketten “Attest om utmelding av trossamfunn”  Utmelding av barn under 15 år skal attesteres i separat blankett, ikke i foreldrenes attest.  Utmelding gjelder fra den dato skriftlig melding eller personlig fremmøte finner sted.  Å sikre at trossamfunnet har gode rutiner for å håndtere sensitive personopplysninger.  Kan ikke gi uvedkommende opplysninger om hvem som er medlem i trossamfunnet, med mindre hvert enkelt medlem aktivt samtykker i dette.  Forstander har lovpålagt taushetsplikt. Andre ansatte og frivillige i trossamfunnet, inkludert styremedlemmer, bør undertegne en taushetserklæring før de gis tilgang til dokumenter med medlemsopplysninger.  Medlemsregisteret skal håndteres på en sikrere måte enn.  Hvis er person skal melde seg ut eller sin familie må han gjøre dette selv ved å henvende seg direkte til oss. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Nei, hovedsakelig for medlemskap er at man er muslim. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Forstander skal påse at trossamfunnslovens vilkår for innmelding er oppfylt når noen ønsker å melde seg selv eller sine barn under 15 år inn i trossamfunnet. Forstander skal blant annet forsikre seg om at den som vil melde seg inn er over 15 år. Barn under 15 år kan kun meldes inn av foreldre eller verge. Hvis et barn under 15 år forsøker å melde seg selv inn i trossamfunnet, skal forstander nekte å ta imot innmeldingen. Man kontakter forstander og fyller ut et skjema som vi da registrerer. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja