Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Vårt trussamfunn bygger på klassisk pinsebevegelses tru og livssyn. Bibelens ord er vår inspirasjon og lære. Pinsebevegelsen i Norge er en paraply organisasjon vi deltek i. Etter ordets høyrelse/forståelse, så døyper en seg med troendes dåp med full neddykkelse i vatn, ofte i ungdoms alder men også som voksen, godt voksen. Kun den som sjølv er overbevist og sjølv ønsker det blir døypte. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Føremålet med menigheita er å drive evangelisk verksemd i samarbeid med andre i Pinsebevegelsen i Norge, som menigheita er ein del av. Hovudoppdraget er å vinne, bevare og utruste menneske for Jesus Kristus, og trene dei til å følge Han, samt bidra i verkeleggjering av evangeliet i nærmiljøet, regionen, inn- og utland. Vi har mykje folk frå forskjellige nasjonar både som medlemmer, men også dei ulike flyktningane som kun er innom for ei kort eller lengre periode, og ønsker å støtte og hjelpe desse så godt vi kan både med deira behov og språkprasis. Vi har også arbeid som hjelper dei i nød både i nærmiljøet vårt og hjelpesendingar til andre land. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Hovedaktiviteten er Gudstjenestene på søndagar. Då er det storsamling for alle generasjonar, der vi også har søndagsskule samling for dei aller yngste parallelt. Gjennom veka er det ulike aktivitetar for ungdom som Tentro, og dei eldre Trivselskafe, det er lovsongsteam øvingar, bønnesamling og smågruppefellesskap i heimane. På Gudstjenestene har vi ofte tilreisende talara eller songkrefter, men ofte syng og taler våre eigne. Vi deler nattverd, ber og samtaler med dei som ønsker det, mingler/sosialiserer på tvers av nasjonaliteter, har barnevelsignelser, dåp, bryllup og begravelser. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: - Dei yngste borna deltek på søndagsskulen parallelt med hovedmøtet for dei voksne. På søndagsskulen følger vi trusopplærings opplegget dei har i Den Norske Kyrkje, "Sprell Levende" men litt variasjoner utifrå den enkeltes kreativitet og tilgang på ressurser. - Dei eldste borna deltek ofte inn mot ulike oppgaver i voksnemøta. Vi har tidligare hatt ungdoms samlingar fredagar for desse, men etter pandemien har det vore litt vanskelegare og sjeldnare. Men der er eit initiativ til å få til ungdomssamlingar igjen utpå våren, noko vi vil arbeide og støtte opp om for å få til igjen. - Dei som er 9.klassingar deltek på trusopplærings opplegget "Tentro" som tilsvarer konfirmasjons opplegget til Den Norske Kyrkje. Tentro er eit frikyrkjeleg undervisningsopplegg på nasjonalt plan i bl.a. Pinsebevegelsen. - Vår menighet har ikkje noko anna organisert opplæringsopplegg for barn og ungdom enn dette. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: For voksne er det vel dei sporadiske talene/preikene på søndags Gudstjenestene (open for alle) som vel er der dei fleste får Guds ord forkynt. I dei frivillige smågruppefellesskapa kan det variere kva dei enkelte gruppene legg vekt på, sosialt, Bibelstudie, bønn eller anna, men her er ikkje noko organisert opplæring. Det kan hende ein gong iblant (ofte berre ein gong i året) at det blir arrangert kurs i menigheta. Slike kurs kan vere "Ektepar-kurs" (Jarle Waldemar), "Som Hånd i Hanske" (Arild og Lotta Svartdal), "Den Hellige Ånd i praksis", "Stå sterke i stormen", osv. (frivillige kurs for dei som ønsker meir tid til fordjupning). Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: - Trivselskafe er ei dagtidsamling ca annakvar onsdag der folk i hovedsak spis og pratar iløpet av eit par-tre timar. Midt i samlinga er det ei kort andakt og ein del fellessong. Kun halvparten av dei som kjem er eigne medlemmer, resten er venner og naboer, eller frå andre menigheter/kyrkjesamfunn som deltek. - Vi har ein bruktklebutikk som selger brukte kle gitt vederlagsfritt til oss. Teamet som driv denne er frivillige og kjem frå både vår menighet og andre kristne som har lyst å samlast ein plass for det sosiale. Overskuddet går til ulike hjelpeorganisasjonar (kommunens frivilligsentral og andre hjelpeorganisasjonar i inn og utland) alt ettersom Driftsteamet ønsker fordelinga. Bruktklebutikken fyller våre gamle menighetslokaler med meiningsfull aktivitet og nytte. - Av direkte diakonalt arbeid så rekk våre ressurser stort sett kun til våre egne tilhørige/medlemmer av menigheten. Her skulle vi ønske vi kunne strekke til meir, men vi må først prioritere våre egne og deira behov. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Det letteste her er å vise til vedtektene (lastet opp). Men i grove trekk kan nevnes: - Menighetens medlemmer er menighetens øverste organ. Større bestemmelser kan kun bestemmes av medlemsmøtet og etter retningslinjer for hvordan saker og innkalling skal skje. - Økonomiske og administrative ledes menigheten av et årlig valgt styre på 5 der styreleder akkurat no for tiden også er daglig leder og forstander i menigheten. Styret og styremedlemmenes ansvar og delegerte oppgaver er stort sett slik ein fin i eit aksjeselskap. Største forskjellen er at det ikkje er ei generalforsamling med aksjonærer utifrå eigarprosent som er øverste organ, men alle dei ulike medlemmene si like stemme. Det er eit ønske om at styret skal ha minst 40% kvinner, men etter mange spørsmål til kvinner så har dette vore vanskelig å få til. Men det er kjekt at vi i hvertfall siste 2 åra har hatt ei dame med oss i eldste. Vi har ein med flyktningbakgrunn og vi har både unge og gamle representert. - Den åndelige og diakonale ledelsen skjer gjennom eit eldsteråd. Det er her Gudstjenestene blir planlagt fram i tid og mykje av den øvrig aktiviteten av kyrkjeleg karakter. Eldsterådsmedlemmane blir valgt av medlemsmøtet og sit så lenge dei vil eller har tillit hos medlemmane. I eldsterådet har vi forstander/leder, ei dame, og to eldre menn (altså 4stk). Vi arbeider for å få på plass fleire eldstemedlemmer, mann eller kvinne, helst yngre. - Når det skal kalles inn og gjennomføres Årsmøte eller Medlemsmøter så er det både eldsterådet og styret som samarbeider om dette i fellesmøter de imellom. Pr no er det kun forstander/styreleder som er bindeledd mellom de to "utvalga", men det er ønskelig at det skal være minst en til i dette arbeidet. Forutenom de plikter og retter Forstander/Styreleder har fra myndighetene (statsforvalter, br.sund register, regnskapsoppfølging, og andre rapporteringer og tilskuddsordninger m.m.) så kan Forstander/Styreleder kun handle utifra mandat gitt av styret/eldsteråd og Årsmøte/Medlemsmøter. Øvrig forklaring kan finnes i vedtektene eller ved etterspørrelse. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Pinsekyrkja Filadelfia Ulsteinvik har i utgangspunktet nedslagsfelt i Ulstein og Hareid Kommune. Men både i tidlige år (frå 1978) og også seinare år så har det vore innmeldt personer som har ønska det frå Herøy og Sande Kommune også. Og nokre tidligare medlemmer har også flytta til andre deler av landet i løpet av åra. Desse har ofte fått tips om muligheten til å melde seg inn i liknendes menigheter på de plassane dei har flytta til, men har valgt å få stå som medlemmer hos oss. Men hovedmassen av medlemmene kjem frå Ulstein der vi stort sett har all vår aktivitet. Nokre av medlemmane vi har i menigheta som bur i Herøy Kommune, har starta eit fellesskap med navn Betania. Desse arrangerer samlingar i Herøy Kommune ein gong iblant i det siste på eit forsamlingshus i bygda Tjørvåg. Dei har ei lita lokal arrangemangs komite/ledelse som er underordna Filadelfia Ulsteinvik sin ledelse. Vi har også ei gruppe Eritreara, nokre er medlemmer, som samlast fast kvar laurdag ettermiddag til egen samling på eige språk. Dei som er medlemmer er også aktive i våre norske samlingar. Ein gong i blant arrangerer desse internasjonale møter/Gudstjenester i våre lokaler. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Alle som ønsker å bli medlem må gjennom eit "Fila info-kurs" som varer ca 1,5 time. Vi ønsker at dei kan framvise bekrefelse på utmelding frå tidligare trussamfunn, og forklarer det med at vi ikkje ønsker dobbeltmedlemmskap som skaper vansker for oss når vi skal registrere og argumentere for statsstøtte (noke vi desverre likevel opplever kvart år). Vi bruker ikkje ta inn medlemmer uten at dei har vore aktive deltakande på ulike møter vi har i ei periode. Før i tida så var det troendes dåp som var inngangen til å bli medlem. No sei vi at det ikkje skal vere eit kriterie. For dåpen skal ikkje vere noko ein må gjennomføre for å bli "akseptert", men dåpen kan gjerast når den enkelte sjølv er fullt bevisst på at det er ei handling dei sjølve ønsker. Den som ønsker å bli medlem må vere personlig truandes kristen. Det er ikkje medlemmer eller medlemsmøtet som avgjer om ein kan få bli medlem. Dette ligg under eldsterådets mandat. Vi diskriminerer ingen, og har heller ikkje til dags dato avvist nokon som ikkje har hatt ei menighet å stå i. Når det gjeld utmelding så er der kun eitt krav; Vi må ha det skriftlig slik at det er mulig å skrive ut og arkivere for at vi skal kunne dokumentere at personen sjølv ønskte å melde seg ut. Utover dette så opplyser vi personen om at der ikkje treng å stå noko om grunn eller noko anna. Derneste gir vi dei skriftlig utmeldingsattest. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Alle må ha hatt "Fila info-kurs". Alle må ha deltatt fast i våre Gudstjenester eller annen aktivitet over en viss tid. Alle må være personlig troendes kristne. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Alle som ønsker å bli medlem må gjennom eit "Fila info-kurs" som varer ca 1,5 time. Vi ønsker at dei kan framvise bekrefelse på utmelding frå tidligare trussamfunn, og forklarer det med at vi ikkje ønsker dobbeltmedlemmskap som skaper vansker for oss når vi skal registrere og argumentere for statsstøtte (noke vi desverre likevel opplever kvart år). Vi bruker ikkje ta inn medlemmer uten at dei har vore aktive deltakande på ulike møter vi har i ei periode. Før i tida så var det troendes dåp som var inngangen til å bli medlem. No sei vi at det ikkje skal vere eit kriterie. For dåpen skal ikkje vere noko ein må gjennomføre for å bli "akseptert", men dåpen kan gjerast når den enkelte sjølv er fullt bevisst på at det er ei handling dei sjølve ønsker. Den som ønsker å bli medlem må vere personlig truandes kristen. Det er ikkje medlemmer eller medlemsmøtet som avgjer om ein kan få bli medlem. Dette ligg under eldsterådets mandat. Vi diskriminerer ingen, og har heller ikkje til dags dato avvist nokon som ikkje har hatt ei menighet å stå i. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja