Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Menighetens livssyn bygger på den Kristne tro. Bibelens beskrivelse om at mennesket er skapt av Gud, og at Jesus er verdens frelser står sentralt i livssynet. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? Menigheten har en trosbekjennelse som står svært nær den norske Pinsebevegelsen. For å redegjøre i korte trekk for selve bekjennelsen trekkes følgende momenter frem: Forkynnelsens utgangspunkt: Hovedvekt på evangelisk forkynnelse, men også bibellære om det praktiske kristenliv. Bevissthet i forhold til den enkeltes utrustning og nådegavebasert tjeneste i forsamlingen, hva gjelder tale, forbønn, ledelse og sang. Stedlige nådegaver søkes fremhevet gjennom arbeidet, og lederskapet søker å hjelpe medlemmer til klarhet i det åndelige potensialet som Gud kan gi dem. (Ef. 4,11-12) Forkynnelse om det engasjerte trosliv og dets effekt på forsamlingens kvalitet og vekst. (Rom. 12,11-12) Funksjonelle strukturer og former skal være hensiktsmessige, og skal være tuftet på bibelsk orden i forsamlingen. (1. Kor. 14, 26-33) Forkynnelsen skal være behovsorientert, og eldsterådet besørger dette gjennom sitt arbeid i forsamlingen. Forhold til dåpen: Læren om at det er frelse i selve dåpshandlingen er fremmed for eldsterådet. Dåpen betyr i følge katekismen for den som er døpt, at han er døpt til å leve omvendelsens liv like til døden. Den lutherske kirke lærer at dåpen ikke virker i kraft av selve handlingens utførelse, men at den er betinget av troen. Videre sier den Lutherske lære at dåpen er et sakrament som virker det den avbilder, dette betyr i klartekst at den avbilder en død og oppstandelse med Kristus, som setter den døpte inn i forløsningsverket. At foreldrene skulle kunne handle på barnas vegne og ta dem inn i Guds paktsamfunn ved barnedåpen er ikke i tråd med den lære som blir forkynt i menigheten. Den konkrete lære på dette punktet sammenfattes i forkynnelsen om frelse for alle ved Jesu soningsverk, og dåp som en troens handling. Det er vår bibelske oppfatning at rettferdiggjørelse og gjenfødelse skjer i det øyeblikk et menneske kommer til tro på Jesus som sin stedfortreder og forsoner. Barnas del i følgende av Adams fall oppheves av den del de har i den frelse som ble vunnet ved Kristi forsoningsverk, og som gjelder alle mennesker. (Rom. 5, 18-19) Overfor mennesker vitner dåpen om Guds nåde, og overfor Gud er den et vitnesbyrd om menneskenes tro. På samme måte som troen er dåpens betingelse og forutsetning, så er dåpen troens uttrykk og en tilkjennegivelse av troens lydighet. Dette standpunktet til dåpen bifaller både det metodistiske og det baptistiske dåpssyn, hvor frelsen ikke betinges av selve handlingen, men handlingen fremstår som et vitnesbyrd om frelsen. Nattverd: Den frie nattverd praktiseres som et hellig minnemåltid. Dette skjer i samsvar med Jesu befaling til sine disipler; ”gjør dette til minne om meg” I Luthers lille katekisme står det ”Syndenes forlatelse, liv og salighet gis oss gjennom disse ord i dette sakrament”. Eldsterådet vil hevde at nattverden er en hellig handling til minne om Jesus, etter hans befaling, men at syndenes forlatelse ikke ligger i selve handlingen. (1. Kor. 11, 23-26) Eldsterådet vil hevde at å ta del i Jesu legeme og blod innbærer å forene seg med Jesu offer av sitt legeme og blod til soning for våre synder, og det er selve troen på dette som frelser. Videre hevdes det at nattverden er et måltid forbeholdt for Jesu etterfølgere. Å innta nattverd uten først å bekjenne Jesus som sin frelser medfører dom, nettopp fordi den som drikker kalken og eter brødet gjør dette på uverdig vis. (1. Kor. 11, 27-29) Trosbekjennelse: Jesus ble født som verdens frelser, og ble korsfestet og døde som soning for all verdens synd. Han oppstod den tredje dagen etter Guds vilje, og sitter i dag ved Guds høyre hånd i Himmelen. Han skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Alle dem som velger å ta sin tilflukt i Jesu tilgivelse skal bli frelst, og kommer ikke til dom men får et evig liv i Himmelen. Menigheten er åpen for alle mennesker som vil ta del i trossamfunnets bekjennelse, den er et hellig samfunn hvor syndenes forlatelse forkynnes for alle. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Trossamfunnet har ukentlige offentlige møter, som hovedregel hver søndag og annenhver tirsdag Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Samfunnet har konfirmasjonsundervisning. Innholdet i undervisningsmaterialet er fundamentert på den kristne tro, og undervisningsmateriale fra "Ten-Tro" benyttes. Dette tilsvarer undervisningsmateriale som eksempelvis benyttes av den norske Pinsekirken. Undervisningsform skjer gjennom gruppesamlinger med konfirmantene. Samfunnet arrangerer også offentlige samlinger for barn, som hovedregel en gang pr. måned. Det avholdes andakt i "søndagsskole-form" for barna, og forøvrig vektlegges sosiale aktiviteter gjennom disse samlingene. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Ingen opplæring for voksne Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Samfunnet driver diakonalt arbeid, i hovedsak består dette i besøkstjeneste til eldre. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Oppbyggingen av menigheten er organisert på følgende måte: Eldsterådet/styret består av tre -3- personer. Styret konstituerer seg selv, med unntak for styrets leder som er innsatt av menigheten, og som er menighetens forstander. Styrets medlemmer velges av årsmøtet, og er styremedlemmer i en periode på to år. Dette fordi ikke flere enn halve styret skal kunne skiftes ut ved valg under årsmøtet. Halve styret, med unntak for styrets leder, vil være valgbart for årsmøtet hvert år. Ved tvister i styret hvor det av ulike årsaker er behov, har styrets leder to stemmer for å kunne avgjøre en sak. Alle medlemmer har stemmerett, og årsmøtet er menighetens øverste organ. Ved tvister hvor det er likt antall stemmer har menighetens forstander to stemmer i årsmøtet. Ved forslag om lovendring eller oppløsning av menigheten, skal dette fremlegges for årsmøtet og avgjørelse skal fattes ved avstemming ett år etter at forslaget ble fremlagt for årsmøtet. Ved oppløsning skal styret sende inn melding til fylkesmannen sammen med offentlige bøker. Styret skal påse at offentlige bøker sendes inn til offentlig arkiv i samsvar med reglene som gjelder for embetsbøkene i Den Norske Kirke. Forstander for menigheten skal etter lovens bokstav ikke være under 23 år og ikke over 75 år. Han skal leve et hederlig liv og ha evne til å gjøre sin gjerning etter loven. Ved innsetting av forstander for menigheten skal den innsatte forstander sende skriftlig melding til Fylkesmannen med løfte om å samvittighetsfullt utføre sin tjeneste etter menighetens retningslinjer og i tråd med dennes trosbekjennelse. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Samfunnet har sitt arbeid i Askøy Kommune Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Ja På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Alle som vil vedkjenne seg trosbekjennelsen kan bli medlem av menigheten På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Skriftlig inn/utmelding meddeles menigheten Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja