Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Menigheten tilhører til den store familien av ortodokse kirker. Sentralt for Den ortodokse kirke er troen på Treenige Gud som skapte hele universum og blant annet - mennesker. Troen vår basert på Bibelen. Vi tror at Gud fysisk ble til et menneske av kjøtt og blod da Jesus kom til verden. Han levde som menneske sammen med menneskene. Det betyr at det guddommelige fullstendig forente seg med den virkelige verden. Dermed tror vi at menneskene fullstendig kan forene seg med den guddommelige verden, og bli fullstendig forent med Gud. Dette er et mysterium som ikke kan forstås, men det kan oppleves i den ortodokse gudstjenesten. Kristus har gitt menneskene seier over døden ved hjelp av sin oppstandelse. Derfor håper vi om evig liv. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? I sentrum av vår tro står også lære om mennesker. De kirkefedrene sier at "Gud ble menneske for at mennesket skulle bli Gud". Så det betyr at mennesker er sentralt i vår religion. Vi ser på mennesker veldig høy fordi sånn ser på mennesker selve Gud. Det særegne ved mennesket og dets forskjell fra andre skapninger av Gud ligger i det faktum at det er et vesen der det kroppslige og det åndelige er kombinert. Mennesket er Guds høyeste skapning. Mennesket overtrådte budet som ble gitt ham i paradiset og ble dødelig. Konsekvensene av fallet fra én mann spredte seg til helheten menneskerasen. Men Gud ga også helbredelsen av denne sykdommen - hellig dåp. I tillegg er Livet i Kristus som veien til frelse som en kristen gjør gjennom hele sitt jordiske liv. På denne veien søker den kristne forvandle livet sitt i Frelserens bilde. Livet i Kristus er fri etterfølgelse og forening med Kristus. Gud Skaperen ga mennesket frihet, som er et av trekkene ved Guds bilde i mennesket. Frihet er evnen til selvstendig å ta livsavgjørelser som en person er personlig ansvarlig for. Livet i Kristus krever av en person konstant åndelig innsats rettet mot å oppfylle Guds vilje og å bekjempe syndige lidenskaper. De religiøse og moralske budene i Det gamle testamente er en guddommelig åpenbaring om normene for en persons liv som samsvarer med hans rette indre orden. Budene i Det nye testamente bekrefter de gamle testamentets religiøse og moralske forskrifter, samt tydeliggjør og utdyper dem. I disse budene viser Herren Jesus Kristus en person veien til indre åndelig forvandling i henhold til bildet som Han åpenbarte i sin person som Gud-mennesket. Forvandlingen av en person finner sted i Kirken – ved kraften av Den Hellige Ånds nåde sendt av Kristus, som veileder kristne «til all sannhet» (Johannes 16:13). Målet til en kristen er ikke bare høy moralsk oppførsel, men fremfor alt enighet med Guds vilje for en person, uttrykt i hans bud. Overholdelse av bibelske moralske standarder er nødvendig, men ikke et mål i seg selv. For en kristen er ønsket om en god moralsk orden uløselig forbundet med ønsket om evig frelse i Kristus. Derfor, i henhold til ordene til St. Serafim av Sarov, bør en kristen utføre gode gjerninger ikke for det gode selv, men "for Kristi skyld", for bare slike gode gjerninger tjener til å oppnå den frelsende nåde Hellige Ånd. I det religiøse og moralske livet til en kristen er det viktig å hele tiden strebe etter å oppfylle det befalte av Gud, som «aksepterer gjerninger og ønsker intensjoner velkommen». Gud Skaperen har lagt en moralsk lov inn i menneskets natur, som manifesterer seg gjennom samvittighetens røst og kan kjennes av gudgitt fornuft. I følge den ortodokse tradisjonen er bevaring av gudgitt verdighet av en person og veksten i den på grunn av liv i samsvar med moralske standarder, for disse normene uttrykker den opprinnelige, og derfor den sanne naturen til en person, ikke overskygget av synd. Derfor er det en direkte sammenheng mellom menneskeverd og moral. Dessuten betyr anerkjennelse av individets verdighet å hevde dets moralske ansvar. Den ortodokse kirke, gjennom munnen til de hellige fedre, bekrefter at frelse bare kan finnes i Kristi kirke. Men samtidig ble samfunn som falt bort fra enhet med ortodoksien aldri sett på som fullstendig blottet for Guds nåde. Brudd på kirkesamfunnet fører uunngåelig til skade på det nådefylte livet, men ikke alltid til dets fullstendige forsvinning i løsrevne samfunn. Det er nettopp med dette at praksisen med å ta inn i den ortodokse kirken de som kommer fra heterodokse miljøer henger sammen, ikke bare gjennom dåpens sakrament. Til tross for enhetsbruddet gjenstår et visst ufullstendig fellesskap, som fungerer som en garanti for muligheten for å vende tilbake til enhet i Kirken, til katolsk fylde og enhet. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Det liturgiske liv preges av mysteriene eller sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. I nattverden får menigheten del i Kristi legeme og blod. I skriftemålet bekjenner den troende sine synder før gudstjenesten. Konfirmasjonen kalles ferming eller myronsalving og forrettes umiddelbart etter dåpen på udøpte, eller ved opptagelse av en konvertitt som er døpt i "Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn". Annen formula aksepteres ikke, heller ikke om dåpen bare er gjort "i Jesu" navn etc. Ved dåpen gis tilgang til nattverden, også for det nyfødte barn. Ektevigsel, ordinasjon og sykesalving er også mysterier. Ettersom ekteskapets sakrament er forbeholdt mann og kvinne så utelukkes en kirkelig ektevigsel for samkjønnede par. På samme måte blir det når det er betinget at en som skal vies til biskop må være munk. Før diakonkandidaten til det tredelte prestedømmet, (diakon, prest, biskop), ordineres, må han enten være gift eller bli viet til munk. Den enkelts moralske spørsmål, hører hjemme i sjelesorg og skriftemål. Det enkelte menneskes privatliv legger kirken seg ikke i. Ekteskap kan inngås maksimalt tre ganger. Den viktigste liturgiske handling er den guddommelige liturgi. Essensen ligger nær den katolske messe feiringen, i en todelt liturgi, med ordets liturgi først og så nattverdens liturgi som høydepunkt. De ortodokse gudstjenester gir stor plass til liturgiske forbønnsrekker. Bruken av de bibelske Salmene gjennomsyrer hele den ortodokse kirkes liv, men der i mot så er bruken av "salmeboka" ukjent . Synet på nattverden er ikke ulikt det katolske, men én av forskjellene var sentral i det store skismaet. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Foreløpig har vi ingen egen opplæring eller egne aktiviteter for barn eller unge. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Menigheten vår har opplæring for voksne. Innholdet og omfanget av opplæringen er basert på ortodokse kristne tradisjoner, som er basert på Bibelen og kirkefedrene. Opplæringen er muntlig og går ut på å lære om etikk, moral, tro og gudstjeneste. Det er opplæring ca én gang i måneden men ikke hver måned. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Sosialt arbeid er veldig viktig del av livet i Kristi Åpenbaringsmenighet særlig i forhold til situasjonen i Ukraina. Mest parten av våre medlemmer er flyktninger. Derfor jobber vi mye for Ukraina. Blant annet samler vi og sender humanitær hjelp både til Ukraina, men også mye til akutt-/ mottaker over hele Norge. Vi gir støtte til de som trenger hjelp både med informasjon og med ting de trenger. På søndager har vi gratis middag for alle i menighet som brukes også som en sosial arena hvor folk fra forskjellige land kan treffes og kan prate om sine problemer. Presten deltar i forskjellige initiativer i forhold til flyktnings- og inkluderings arbeid. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Menigheten vår er en selvstendig juridisk enhet og har rettigheter som juridisk person innenfor rammene av sine vedtekter, Den russiske ortodokse kirkes vedtekter og norsk lovgivning. Menighetens struktur og styre er vanlig for norsk samfunn. Menighetens øverst styreorganer er menighetsmøte under forstanderens formannskap og menighetsrådet som er rapporteringspliktig overfor menighetsmøte og forstander. Menighet består av de ortodokse troende, geistlige og legfolk. Menighetsrådet består av formann (styreleder), hans hjelper (nesteleder), kasserer og menighetsrådsmedlemmer, og vara-. Menighetsrådet velges blant presteskap og legfolk som er aktive medlemmer i menigheten, avhengig av kompetanse, moralsk autoritet og hengivenhet for Den ortodokse kirke. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Mest parten av medlemmer er fra Vestland fylke men også fra andre deler av Norge, vi kan si at utbredelse er stort sett i hele Norge. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Det gjøres via et standardisert skjema for de som har fylt 15 år med et samtykke på medlemskap, navn, etternavn, fødselsnummer, adressen, telefon, opprinnelse (ikke obligatorisk), dato, sted og underskriv. Innmelding gjøres via forstander som er ansvarlig for registrering. I tillegg er det mulig å melde seg gjennom internett med samme skjema. Tilgang til dette har kun ansvarlig på medlemsregister Skjema som mangler en eller flere opplysninger regnes som ugyldig. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Enhver ortodoks kristen som er bosatt i Norge kan bli medlem i Kristi Åpenbaringsmenighet. Medlemmer i menigheten blir også de som er døpt eller konvertert til ortodoksien. Barm yngre enn 15 år kan registreres med foreldres/ verges samtykke hvis en av disse er medlem i menigheten. Det stilles ikke noe spesielt krav eller vilkår på medlemskapet bortsett at de må være ortodokse kristne. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Det gjøres via et standardisert skjema for de som har fylt 15 år med et samtykke på medlemskap, navn, etternavn, fødselsnummer, adressen, telefon, opprinnelse (ikke obligatorisk), dato, sted og underskriv. Innmelding gjøres via forstander som er ansvarlig for registrering. I tillegg er det mulig å melde seg gjennom internett med samme skjema. Tilgang til dette har kun ansvarlig på medlemsregister. Skjema som mangler en eller flere opplysninger regnes som ugyldig. Det gis inn- og utmelding til de som melder seg inn/ut. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja