Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på: Trossamfunnet Hellige Irina menighet – Den russiske ortodokse kirke bekjenner den kristne troen. Kristendommen er den største av verdensreligionene. Hellige Irina menighet tilhører den østlige kirkefamilien med betegnelsen Den ortodokse kirke. Den ortodokse kirke er på verdensbasis det nest største kristne kirkesamfunnet etter Den katolske kirke. Kristendommen er en monoteistisk religion, og på lik linje med andre kristne trossamfunn, lærer Hellige Irina menighet at Gud er én. Samtidig bekjenner trossamfunnet den felles kristne treenighetslæren som innebærer at Gud tilbes i tre personer - Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. I tillegg til treenighetslæren bekjenner trossamfunnet seg til den andre grunnleggende kristne læresetningen om Jesus Kristus som Gud og frelser. Hellige Irina menighet fastholder at Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske. I henhold til den felles kristne læren ble Jesus Kristus unnfanget av Den hellige ånd og født av jomfru Maria. Inkarnasjon – det at Gud lot seg føde som et menneske – skjedde ifølge vår tro for at menneskene skulle bli frelst. Spørsmålet om menneskets frelse er et sentralt tema for hele kristendommen. Også trossamfunnet Hellige Irina menighet ser som sin oppgave å bidra til sine medlemmers frelse og hjelpe disse på den åndelige utviklingens vei, der målet er helliggjørelse. Som sådan retter hele troslivet seg mot relasjonen mellom Gud og menneske. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? De sentrale felles kristne læresetningene er formulert i den nikenske trosbekjennelsen fra 300-tallet. Denne trosbekjennelsen er det mest presist uttrykte den ortodokse læren Hellige Irina menighet har: «Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. Og på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen ifølge Skriftene, fór opp til himlene og sitter ved Faderens høyre hånd, og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende. Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene. Og på én hellig, katolsk og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden. Amen.» Utenom trosbekjennelsen kan man i liten grad vise til bestemte bekjennelsesskrifter som er obligatoriske for alle ortodokse. Samtidig bør den ortodokse troen betraktes som et sammensatt, men helhetlig trossystem som er utkrystallisert i århundrenes løp. Den kirkelige overleveringen, som Hellige Irina menighet på lik linje med andre ortodokse menigheter fastholder, blir gjerne omtalt under samlebegrepet den hellige tradisjonen. I tillegg til trosbekjennelsen omfatter den hellige tradisjonen Bibelen – kristendommens hellige skrift, vedtakene fra de syv økumeniske konsilene, de kirkerettslige bestemmelsene, kirkefedrenes felles lære, asketisk åndelighet, de liturgiske ordningene, hymnediktningen, bønnetekstene, ikonkunsten osv. Det viktigste verdigrunnlaget for Hellige Irina menighet er den læren Jesus Kristus formidlet til sine disipler. I denne lære står kjærligheten i sentrum. Dette gjengis i Bibelen som et kortfattet dobbelt kjærlighetsbud: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matteusevangeliet, kapittel 22, vers 37–40). Hellige Irina menighet forholder seg videre til bergprekenen i Matteus evangelie som den viktige etiske undervisning Jesus Kristus kom med. Blant annet oppfordret Han til å gjengjelde ondt med godt og å gjøre uegennyttige gode gjerninger: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.» I samsvar med Jesus Kristi ord lærer Hellige Irina menighet, på lik linje med andre kristne trossamfunn, følgende om menneskets forhold til andre: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» Videre henvises det til den gylne regelen Jesus Kristus kom med: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» For å forstå hva som er rett og galt henvender Hellige Irina menighet seg først og fremst til Jesu Kristi lære slik den er uttrykt i Det nye testamentet. I tillegg viser trossamfunnet til de grunnleggende fellesmenneskelige og religiøse normene som er formidlet i Det gamle testamentet, herunder de ti bud i 2. Mosebok, 20. kapittel, vers 3–17: 1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal hedre din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste. Hellige Irina menighet lærer at trossamfunnets medlemmer skal følge Norges lover og ha den kristne og humanistiske arven som det refereres til i Grunnloven som sitt verdigrunnlag. I følge den allmenne kristne og ortodokse læren som Hellige Irina menighet bekjenner til, er Gud skaper av universet, både den materielle verden som vi kjenner, og den åndelige som er usynlig. Gjennom skaperverket kan vi mennesker tilegne oss positiv erkjennelse av Guds egenskaper. Hellige Irina menighet ønsker å formidle et grunnleggende positivt menneskesyn i samsvar med den ortodokse antropologien. Man ser på et menneske som selve kronen på Guds skaperverk, skapt i Guds bilde og til Hans likhet. Dette innebærer blant annet at menneskets frie vilje og skaperevne ses på som gudgitte egenskaper som alltid vil respekteres. Hvert enkelt menneske kan se på seg selv som et uttrykk for Guds gode skapervilje. Med et slikt perspektiv finnes det ikke grunnlag for å rangere menneskers verdi. Hellige Irina menighet mener for eksempel at kvinner og menn i like stor grad er bærere av Guds bilde. Derfor er kjønnene grunnleggende sett likeverdige. Det samme gjelder også alle andre forskjeller mellom mennesker – disse ulikhetene må ikke være grunnlag for diskriminering eller rangering. Hellige Irina menighet er opptatt av religiøs toleranse og gjensidig respekt. Menigheten ser det som en utvilsom fordel at forskjellige tros- og livssynssamfunn likestilles gjennom lovgivningen. Den enkeltes rett til fritt å kunne bekjenne den tro vedkommende har, bør betraktes som ukrenkelig. Den Gud vi tilber, kan aldri påtvinges noen. Menigheten ønsker å medvirke til at menneskets gudgitte frihet garanteres så vel på det religiøse området som på andre områder i livet hvor individet foretar sine egne valg. Medlemmene i Hellige Irina menighet oppfordres til å fremme nestekjærlighet og gjøre det gode. Menigheten lærer at vi som kristne er kalt for å arbeide for fred og forsoning. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv: Hellige Irina menighet utøver tradisjonell kristen menighets virksomhet, hvor gudstjenestelivet står sentralt. Samling av menighetens medlemmer til felles gudstjenester og bønn opp til flere ganger i uken uttrykker de enkeltes behov for og ønske om å bekjenne sin tro i fellesskapet. Gudstjenestene består av rituelle handlinger, bønn, lesninger, sang og ofte også forkynnelse i form av prekener. I tillegg til ukentlige søndagsgudstjenester markeres også store høytider som jul, påske, Kristi himmelfart, pinse og en rekke andre fester knyttet til viktige hendelser i Kristi og jomfru Marias liv, samt minnedager for bl.a. helgener. Menigheten forholder seg til de bysantinske liturgiske formene og den ortodokse kirkekalenderen med sine høytider og fasteperioder. I Hellige Irina menighet gjennomføres det i tillegg en rekke religiøse handlinger knyttet til de diverse livsfasene – deriblant dåp, myrrasalvelse, skriftemål, sykesalving, begravelser, kirkelig velsignelse av sivilt inngåtte ekteskap, bønnegudstjenester for de levende og minnestunder for de hensovnede. Utover felles gudstjenester og kirkelige handlinger som har en tydelig liturgisk ramme, tilbyr trossamfunnet pastoral veiledning, private samtaler om sjelesorg og forbønn. Presten og andre i menigheten foretar besøk hos ortodokse trosfeller i fengsler, sykehus, sykehjem og private hjem. Det tilbys videre mulighet til sosialt samvær under diverse menighets arrangementer, kordeltakelse, trosopplæring og andre studier, diakonalt engasjement, styreverv og annen frivillig deltakelse i menigheten. Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene: Hellige Irina menighet hadde ikke en fastboende prest i området i perioden til og med mai 2022. Kirkelige handlinger ble utført ved hjelp av andre ortodokse prester enten fra Oslo eller Trondheim. Dette førte til liten mulighet for organisering av fast opplæring rettet mot barn eller unge. Ved ansettelse av en fastboende prest i menigheten fra og med 01.05.2022, har styret lagt fram noen forslag for organisering av noen aktiviteter for barn og unge. Det planlegges å utarbeide et eget program for barn i alderen under 7 år og for barn i alderen mellom 7-14 år. Undervisningen for barn under 7 år planlegges å foregå i rammene av en søndagsskole der barn samles i menighetens lokaler til samvær og undervisning under ledelse av en pedagog/frivillig arbeider. Omfanget av slike samlinger kan variere i forhold til blant annet interesse, antall deltakere og tilgjengelige lærere/frivillige arbeidere. Nå for tiden utføres det samlinger av barn i tilknytning til gudstjenestene hvor de voksne også deltar. Innholdsmessig baserer slike samlinger seg på bibelfortellinger med vekt på Det nye testamentet med Jesu liv og lære, refleksjoner over ortodoks tro og praksis, forklaring av religiøse skikker og liturgiske tekster, formaning til nestekjærlighet og gode gjerninger. Mye av aktiviteter foregår gjennom lek, tegning og fargelegging. Deltakelsen i slike samlinger er frivillig og gratis. Blant annet gis det mulighet til både barn og unge å også aktivt delta i gjennomføring av rituelle handlinger og det liturgiske livet – for eksempel ved å synge i koret, hjelpe til som altertjenere eller i kirkerommet. I forbindelse med slike store feiringer som for eksempel Jul, arrangerer Hellige Irina menighet samvær av barn der gaver utdeles og ulike aktiviteter/tematiske lek gjennomføres. Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring: Hellige Irina menighet ser på trosopplæringen for alle aldersgrupper som en av trossamfunnets sentrale oppgaver. Trosopplæring gjennom hele livet anses som nødvendig næring for den åndelige modningsprosessen. Det er organisert undervisning for voksne som ønsker å bli døpt eller konvertert til den ortodokse tro. Det er ønskelig med en slik forberedelse før man velger den ortodokse troen og medlemskap i menigheten. Avhengig av blant annet antallet interesserte i den gitte perioden, deres kunnskapsnivå og tilgang til pedagogiske krefter, kan omfanget, formen og innholdet av en slik opplæring variere. Noen ganger settes det opp gruppeundervisning med foredrag og samtaler i felleskap, andre ganger sørges det for individuell oppfølging og private samtaler, i noen tilfeller oppfordres det til selvstudier eller deltakelse i fjernundervisning på et av de ortodokse lærestedene. Hellige Irina menighet startet fra mai 2022 med opplæring for voksne som allerede er ortodokse. Slik opplæring oppfattes som et kontinuerlig arbeid og foregår i form av faste samlinger etter gudstjenester 2-4 ganger per måned avhengig av menighets medlemmers evner og interesse. Generelt regnes det som grunnleggende viktig at de troende er kjent med Bibelen og særlig Det nye testamentet og Jesus Kristi liv og lære. Viderekommende kan oppfordres til å studere den ortodokse kirkes lære, teologi og trospraksis dypere, gjerne gjennom sammenligning med læren til andre kristne samfunn eller i et historisk perspektiv. Det henvises hyppig til de østlige kirkefedrenes teologi og asketenes erindringer om det åndelige livet som viktig veiledning i troslivet. Gjennom undervisning i gresk og kirkeslavisk gis menigheten mulighet for dypere forståelse av både Bibelen og den ortodokse tradisjonen. Mye av voksenopplæringen foregår gjennom prekenen eller prestens forkynnelse i forbindelse med gudstjenestene. Videre tilbys det mulighet til deltakelse i diverse seminarer, fagdager, foredragsserier, samtalekvelder og nettbaserte møter. Omvisninger i menighetskirken brukes også i formidling rettet mot særskilt interesserte og et bredere publikum. Dette ses som en del av et nødvendig dialogarbeid. Omfanget av opplæringen for voksne varierer fra tider til tider grunnet blant annet interesse. Hellige Irina menighet vil gjerne legge til rette og utvikle sin egen bibliotek der alle medlemmer får mulighet for blant annet å låne religiøse bøker, tidsskrifter og filmer hovedsakelig på russisk, men også norsk og engelsk. Flere ganger per år planlegges det å organisere et felles samvær av medlemmer i form av ulike turer, besøk av andre ortodokse menigheter som i Oslo, Arendal og Trondheim og andre felles aktiviteter der medlemmene får mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her: Noen av trossamfunnets aktiviteter har karakter av sosialt og diakonalt arbeid - for eksempel besøk av de eldre, enslige eller syke, eller hjelp med orientering i norsk regelverk og diverse tilbud for de som har svakere språkferdigheter. Tiltak som for eksempel filmvisninger og konserter med ortodoks kirkesang har en sosial dimensjon, men brukes samtidig til formidling av den ortodokse tradisjonen og troen Hellige Irina menighet bekjenner seg til. I forbindelse med menighetens egne arrangement kan det forekomme noe salg, men det økonomiske overskuddet er som regel fraværende eller svært lite. Det samme gjelder blant annet jule- og påskemarkeder i menighetens regi. Derfor kan dette ikke regnes som at menigheten driver næringsvirksomhet. Det kan konkluderes at alle aktiviteter i Hellige Irina menighet er knyttet til menighetens virke som trossamfunn. Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende). Det er prinsipielt viktig for Hellige Irina menighet å være forbundet med resten av den ortodokse verden, og å beholde den samme læren og trospraksisen som hele den ortodokse kirken har. En slik forbindelse virkeliggjøres gjennom at trossamfunnet er tilknyttet en av de allment anerkjente lokale ortodokse kirkene. Kirkejuridisk sett er trossamfunnet en lokal menighet av Den russiske ortodokse kirke. I kirkejuridiske spørsmål utøver patriarken av Moskva og hele Russland bispetilsyn overfor menigheten. I praksis er det et svært begrenset antall spørsmål som forutsetter biskopens vurdering – til hans myndighetsområde hører først og fremt ordinasjon av personer til geistlig tjeneste (diakonvielse, prestevielse) og godkjenning av tilsetning av de geistlige i menighetstjeneste. Organisatorisk sett er Hellige Irina menighet en selvstendig sammenslutning av ortodokse troende i Norge. Menigheten fungerer som en forening som selv svarer for sine forpliktelser. Medlemmenes årsmøte (menighetsmøte) er trossamfunnets høyeste organ. Menighetens årsmøte godkjenner menighetens regnskap, årsmelding, planer og budsjett. Årsmøte velger på demokratisk vis et fungerende styre, menighetsrådet, som sitter for en toårsperiode av gangen. Menighetsrådet gjør løpende vedtak angående menighetens virke og representerer menigheten. Menighetsrådets leder kan betegnes som trossamfunnets daglige leder. Menighetsrådets leder og nestleder er tildelt signaturrett på vegne av menigheten hver for seg. For internkontroll velges det på menighetens årsmøte en revisjonskommisjon. Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her: Hellige Irina menighet – Den russiske ortodokse kirke - har hovedsakelig utbredelse i Rogaland. De fleste medlemmene bor i følgende kommuner som Stavanger, Sandnes, Klepp, Time, Hå, Sola hvor også menighetens virksomhet er sentrert. I tillegg bor en god del av våre medlemmer i området rundt Haugesund/Karmøy der menigheten eier et bedehus og gjennomfører gudstjenester to til tre ganger per måned. Samfunnets rutiner for inn- og utmelding og vilkår for medlemskap: Menighetsrådets leder fungerer som registerfører og foretar både inn- og utmeldinger av medlemmer i Hellige Irina menighet. Dette skjer i samhold med lov om tros- og livssynssamfunn § 2. Registerføreren undertegner personlig inn- og utmeldingsattester. Ved utfylling av innmeldingsskjemaet opplyser man om navn, adresse, bostedskommune, fødselsnummer, samt eventuelt om barn under 15 år som også blir medlemmer av menigheten. I noen grad brukes det elektroniske innmeldingsskjemaet på menighetens hjemmeside. Selv om Den russiske ortodokse kirkes medlemmer bosatt i Norge fra kirkerettslig ståsted per definisjon hører inn under én av de russiskortodokse menighetene i Norge, er det lagt til grunn at innmelding i medlemsregisteret til Hellige Irina menighet først skjer etter aktiv og uttrykkelig bekreftelse. Barn som døpes i menigheten, blir menighetens medlemmer. Det forutsettes at minst en av barnas foreldre er medlem i menigheten og at begge foreldrene eller eventuelt verge gir sitt samtykke. Ved barnedåp formidles barnas, foreldrenes og faddernes personalia til menigheten gjennom et skriftlig utfylt skjema. Det fastholdes som hovedregel at de som er registrert innmeldt forblir medlemmer i trossamfunnet inntil en begjæring om utmelding foreligger. Menigheten er innforstått med at medlemskap i et trossamfunn alltid er frivillig og et uttrykk for grunnleggende religionsfrihet. Menigheten sikrer at de som ikke lenger ønsker å være medlem enkelt kan melde seg ut og får en skriftlig bekreftelse på dette innen rimelig tid. Menigheten prøver ikke å overtale medlemmer som ønsker å melde seg ut til å bli værende. Utmelding eller sletting av personalia fra det elektroniske registeret foretas imidlertid også ved bekreftet dødsfall eller fast flytting fra Kongeriket. Ved utmelding slettes data fra det elektroniske registeret og flyttes til en liste over utmeldte. Utmeldingsskjemaer og kopi av utmeldingsattester arkiveres sammen med dokumentasjon på tidligere innmelding. Dobbeltregistrerte medlemmer (medlemmer registrert i flere trossamfunn) blir kontaktet per brev hvor det i tillegg til informasjon om oppdaget dobbeltregistrering sendes et skjema for utmelding med oppfordring om å ordne opp i dette. Menigheten mottar informasjon om dobbeltregistrering gjennom feillister formidlet av Statsforvalteren. Innmeldingsskjemaer, utmeldingsskjemaer, barnedåpsskjemaer og utskrift av elektronisk utfylte skjemaer arkiveres i papirform i et brann- og innbruddsikkert skap. Data fra utfylte skjemaer føres av menighetsrådets leder eller en eventuell menighetssekretær inn i det elektroniske medlemsregisteret. Det elektroniske medlemsregisteret er bygget opp i Microsoft Access-programmet i form av en tabell med følgende data: løpenummer, etternavn, mellomnavn, fornavn, fødselsdato, de fem siste tallene i fødselsnummeret, fødested, postadresse, postnummer, poststed, bostedskommune, telefonnummer, e-postadresse, innmeldingsdato og innmeldingsgrunnlag. Det elektroniske registeret er lagret på datamaskinen i menighetens prestekontor og er utilgjengelig for utenforstående. De ansatte som i sitt arbeid får tilgang til opplysninger i medlemsregisteret, undertegner en taushetserklæring. På vegne av mitt samfunn kan jeg opplyse at det følger disse rutinene: Melder personer som har fylt 15 år, seg selv inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder barn under 15 år inn i eller ut av samfunnet?

Ja

Tros- eller livssynssamfunnet aksepterer alltid skriftlig utmelding.

Ja

Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap. Enhver ortodoks kristen som er bosatt eller oppholder seg i Norge kan bli medlem i Hellige Irina menighet. Den som søker medlemskap bør dog ikke hevde en lære som strider mot den ortodokse tro eller motarbeide menighetens formål og prinsipper. På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her: Innmelding utføres på grunnlag av et personlig levert og undertegnet innmeldingsskjema. Noen bruker et elektronisk innmeldingsskjema på menighetens hjemmeside. Tros- eller livssynssamfunnet skal føre register over sine medlemmer.

Ja

Inneholder medlemsregisteret dato for inn- og utmeldinger?

Ja